Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mager, men lovende

Gode ansatser i denne kortprosaen, som likevel blir noe skral og skisseaktig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Asymmetri» består av en samling korttekster, knyttet sammen av en kvinnelig jeg-person «på randen». Et slags gjennomgangstema er en søknad til kommunen om å få overta et hus på påler, som utarter til et raseri mot fartsdumper og kommunal skatt, og der de mot slutten åpenbart foreslår en innleggelse. I visse av tekstene får vi hint om et ulykkelig kjærlighetsforhold, som kanskje kan være utslagsgivende for hennes etter hvert noe skjeve blikk på omgivelsene - «som bråker».

Det er mye humor her, gode observasjoner, solide og originale bilder i mer lyriske tekster som er av det absolutt beste i boka (Frogg Jørgensen har tidligere publisert dikt i «Vinduet».) Men såkalt kortprosa er en problematisk sjanger, idet den uforpliktende formen må være svært original om det ikke skal synes for lettvint og utflytende skisseaktig. Og «Asymmetri» skjemmes av nettopp det, litt tanker om dette og hint - hverdagsligheter som at hun lar seg lett lure av selgere, en drosjesjåfør som tar en omvei, samtidig som hennes «galskap» kan virke noe villet. Ideen om en jeg-person som bikker over, er vel heller ikke så original at den alene kan forsvare en så vidt mager - men altså lovende - debut.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!