Magisk fra Lotto-bygda

- Tuller du nå? er aprilpoetens Hilde Reitans (19) umiddelbare, vantro svar til at hun har blitt kåret til Skolekammerets aprilpoet.

(Dagbladet.no): «Magica i tyll» kalte hun seg, og nådde helt opp med diktet «Og stolen jeg sitter i er av hugd stamtre».- Jeg er kjempeglad! Kjenner tyllen knitre, sprudler hun.

Tryller med ord

Ifølge seg selv, er Hilde «en helt vanlig jente på 19 år fra lottobygda Verdal.»

- Jeg er ikke spesielt magisk, altså. Tryllestaven min er bare en nedtygd blyant og jeg har ikke akkurat lært meg noen avanserte trylleformler ennå.

Hun tar for tida opp fag ved Verdal videregående skole, og er opptatt av «film, musikk, litteratur, språk, politikk, kjæreste, venner og det gode liv.» Puh!

Hilde forteller at hun har skrevet dikt i noen år.

- Men jeg opplever at inspirasjonen kommer bare periodevis. Derfor både maler og skriver jeg. Når jeg ikke får uttrykt meg via å skrive, tyr jeg til penselen. Og omvendt.

Selvmalt inspirasjon

- Da jeg skrev diktet satt jeg hjemme og filosoferte med tungt aprilregn i bakgrunnen. Nå har det seg sånn at jeg har malt et slikt maleri (se diktet, journ. anm.) som henger over telefonen. Alt dette ga meg inspirasjon til å skrive diktet, forteller Hilde.

Hun har blandede følelser for at hun er kåret til månedens poet.

- Jeg er veldig sær når det gjelder å vise fram diktene mine til andre, liker helst å holde dem for meg selv, sier hun.

Derfor liker hun godt både Skole- og Diktkammeret.

- Det er en fin side å være anonym på, samtidig som man kan få konstruktiv respons. Men jeg skriver mest for meg selv og skuffen. Derfor ble jeg veldig paff da jeg så at jeg ble utvalgt til månedens poet, avslutter Hilde.

Les Hildes aprildikt

«Og stolen jeg sitter i er av hugd stamtre»Mens over telefonen

henger et bilde av slekta

Jeg har malt

blå silhuetter på rekke

i et mylder av vår

og død vinter

Genmanipulerte skygger

fra verdensrommet

Hvem inviterte alle disse romvesene

til familien Dahls slektstreff

spør jeg penselen min

og så ringer det

Juryens kommentar

Magicas tekst er en nydelig og presist komponert sceneanvisning rundt det punktet der tingene står og dirrer. Det er nesten hele tida reflekterende. Som lesere får vi en tvetydig framstilling av de følelsene jeg-personen har i fohold til de som står henne genetisk nært. Tittelen spiller vakkert på ords tvetydighet: «Og stolen jeg sitter i er av hugd stamtre». I stedet for å være en påklistra etikett, blir den en del av selve diktet. Så smeller det.

Men opptakten har vi fått allerede i første linje: «Mens over telefonen / henger et bilde av slekta». Magica har på en rivende flott måte antydet en forbindelse mellom begynnelsen og slutten på diktet, uten å røpe for mye. Hun sår i første linje, vi høster i siste. Og avlinga er rik.

For juryen,

Kristian Rishøi

Juryen består av Niels Schia, Kristian Rishøi og Maria Børja.

MAGICA I TYLL: Bak dette morsomme pseudonymet gjemmer Hilde Reitan (19) seg.