Magisk Melody

En tragedies positive bivirkning.

Omar Sosa Frodig rytmeforsking fra slavetida til Obama-alderen.

Kåre Kolve Quartet Fullmoden cd-debut i ekkoet av «Belonging».

Andy Sheppard Terning5 «Movements in Colour» (ECM/Musikkoperatørene) Lekent, men med autoritet.

CD: Med «My One and Only Thrill» står Moldejazz-klare Melody Gardot (f. 1985) fram som en sterk ny sanger (samt pianist/gitarist) i jazzens popnærhet. Henne andre album – 10 sterke egenkomposisjoner samt en reharmonisert, latinifisert «Over the Rainbow» – kan på sitt beste få en til å lure på om det fantes en mening med den tragiske trafikkulykken som delvis invalidiserte den 19 år gamle motestudenten og førte til at hun tok opp musikken på fulltid.

ALT ER melodibasert og improvisasjonsfritt, men sensualiteten og intensiteten i tekster og formidling gjør Gardot til mer av en jazzsanger enn eksempelvis Norah Jones eller Madeleine Peyroux. Selv innpakket i Vince Mendozas bittersøte strykerarrangementer og Larry Kleins motstandsløst ørevennlige produksjon kommer hun igjennom som en artist med dybde, personlig uttrykkskraft og presisjon. Stemmen er smidig og adlyder henne lojalt i alle stemningsleier, hun er klokkerein i alle tempi og tittelsporet, med mer enn et anstrøk av fado i syngemåten, er på alle vis et mesterverk og en vokalprestasjon som fort kan avstedkomme et par Grammy-priser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Across The Divide. A Tale of Rhythm & Ancestry», utforsker den kubanske pianisten Omar Sosa (44) sine afro-karibiske musikkrøtter i samklang med europeisk musikk som krysset havet lenger nord i slavetida. «Forskningsobjektet» er først og fremst rytmene, laboratoriet en sekstett der sanger, banjoist/fiolinist og dokumentarist Tim Eriksen bringer inn folkelige sanger fra USAs østkyst, og det stiger ikke akademisk støv fra denne forskningen. Tvert imot byr klubbopptaket fra New Yorks Blue Note på frodig, utadvendt inderlighet fra Sosa, hans afrikanske medmusikere og Eriksen, og er i all sin grooveglede og bedehusintense lov- og bønnesang en eggende opptakt til Sosas Afreecanos-konsert ved Maijazz i Stavanger neste uke.

ETTER mange år som etterspurt saksofonist enn rekke jazz- og popsammenhenger (Mezzoforte, Sissel Kyrkjebø, First Set, Mambo Compañeros) albumdebuterer Kåre Kolve (44) fra Voss under eget navn med «My Direction». Pianist Espen Berg, bassist Jo Fougner Skaansar og trommeslager Magnus Forsberg er det yngre, dynamisk velspillende laget som gir muskler og farger til Kolves iørefallende låter, mens Kolve sjøl stilsikkert streker opp et univers der Garbarek/Jarretts berømmelige «Belonging» er grunnmuren som saksofonister fra Michael Brecker til Kolves sambygding, Tore Brunborg, har bygd videre på. Med rik tone og strøken teknikk føyer Kolve (tenor/ sopran) seg til selskapet på beste måte, og lar det forhåpentligvis ikke bli med dette ene jazzalbumet.

INSPIRASJONEN fra Garbarek er påtakelig også når hans engelske instrumentkollega Andy Sheppard (42) ECM-debuterer som leder med «Movements in Colour» der gitarist Eivind Aarset, bassist Arild Andersen, gitarist John Parricelli og tablaspiller/perkusjonist Kuljitb Bhamra utgjør de omliggende herligheter. Melodisterk, glad og klangrik jazz med Sheppards lekne, men autoritetsfylte spill som veiviser på en ferd som streifer innom flere kontinenter.