Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Konsertanmeldelse: Solange på Piknik i Parken

Magisk midtsommer-soul

Solange Knowles feiret sin egen bursdag med en av de beste konsertene i hovedstadens festivalhistorie.

Fjorårets utgivelse, «A Seat at the Table» var en såpass mektig opplevelse, at enkelte ikke en gang følte det ville være verdt risikoen å møte opp på Solange sitt Oslo-besøk denne helgen.

Konsert: Solange

6 1 6
Hvor:

Piknik i Parken

Tilskuere:

Rundt 2500

«Gavmildt bursdagsbarn»
Se alle anmeldelser

Akkurat det ville i så fall ha vært et gedigent feilvalg.

Idet Knowles entret scenen, knappe minuttet etter at hennes rødkledde besetning hadde sendt ivrige sjokkbølger gjennom det overklare publikummet foran Vigelandsmuseet, ble det nemlig klart at vi sto ovenfor en særdeles minneverdig kveld.

Majestetisk presentert av sine blåsere, bukket sangerinnen, og ga oss deretter varmen vi så sårt hadde manglet hele dagen i form av «Rise».

Nesten som om solen endelig hadde steget over Frogner.

I likhet med albumet var «Weary» og mektige «Cranes in the Sky» neste spor ut, båret opp til et nytt nivå av samspillet med sine musikere og korister.

En naturlig videreføring av hovedpersonen selv, som delte rampelyset på en uvanlig innlemmende måte.

Istedenfor å backe én stjerne, var de alle sammen ett der oppe på scenen gjennom et uvanlig spektakulært skue. Ikke de feilfritt synkroniserte bevegelsene vi er vant med fra store show, men likevel så atskillig mer perfekt.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

«Some Thing Never Seem to Fucking Work» ble første glimt av «gamle» Solange, nærmere bestemt 2012-EP’en «True», med samme Devonte Hynes-magi som også gjennomsyrer nyklassikeren «Losing You».

Denne skulle selvfølgelig også etter hvert ta konserten til et nytt nivå, men ikke før raseriet hadde blitt skreket ut via «Mad», stoltheten slått fast med «F.U.B.U» (For us by us), og den tilfeldige sexens makt anerkjent på «T.O.N.Y.».

Dermed var det endelig tid for å slippe seg løs til de uimotståelige rytmene fra nevnte breakup-anthem, før «Don’t Touch My Hair» hentet tilbake alvoret fra hennes seneste følelsesbauta av et album. En kveld som var mer enn bare dans, sang og glede. Beviset på hva en artist kan få til når man leverer noe ekstra i hver eneste låt.

At Solange selv satt pris på den enorme tilbakemeldingen fra sin menighet, ble hyggelig nok også soleklart da hun helt til slutt valgte å framføre sin «ode to self-care» - godlåta «Borderline» for aller første gang live.

Bursdagsbarnet (i morgen) sin personlig gave til Oslo-publikummet, som heldigvis visste å sette pris på et de beste live-øyeblikkene i hovedstadens festivalhistorie.