Magisk oppfølger

Voksnere, mørkere - og bedre.

Film: «Ting skjer aldri to ganger på samme måte», forklarer løven Aslan, Narnias svar på Jesus, når unge Lucy lurer på hvorfor han ikke kan ordne opp som forrige gang. Kloke ord - som regissør Adamson har tatt på alvor. For den andre Narniafilmen er markant forskjellig fra den første. Ingen dum ting.

Tjukk aksent

Det dreier seg om en parallellverden der mytiske figurer, snakkende dyr og mennesker lever side om side. De fire engelske barna Peter, Susan, Edmund og Lucy forlot et Narnia i harmoni. Ett år har passert i London, i Narnia 1300. Nå er det tyrannen Miraz, en svartsmusket fyr med tjukk spansk aksent, som styrer. Hans nevø Caspian - med litt mindre tjukk aksent - er imidlertid en staut og flott kar, et kongsemne av klasse som helt sikkert kunne gitt Narnia tilbake sin frihet. Men han trenger hjelp...

Tørt kyss

«Prins Caspian» er den andre boka i C.S. Lewis’ berømte serie og har alltid vært min favoritt. Mens «Løven, heksa og klesskapet» er mer eventyrlig, minner «Prins Caspian» om et klassisk historisk drama fullt av renkespill og intriger. Den er mørkere i tonen, voksenere i tematikken og mest av alt mer spennende, uten at den barnlige undringen og magien forsvinner.

Det gjelder også for filmversjonen. Til tross for komiske innslag som krigermusene som hele tida må tåle å bli ertet for sin beskjedne størrelse, er filmen mer brutal enn «Løven …». Men siden dette er Disney, er det knapt en dråpe blod å se selv om mannefallet er betydelig. Likeledes blir det nybakte pikeværelse-idolet Ben Barnes avspist med et raskt, tørt kyss i siste scene. Gammeldags? Tja. I så fall på en god måte.

Store greier

Som forventet fungerer dataanimasjon og vanlig film side om side. Kulisser og kostymer er flotte og New Zealand utgjør igjen en vakker bakgrunn. Fotograf Karl Walter Lidenlaub utnytter bredfilmformatet maksimalt i de mange panoramaene, og slagscenene er godt orkestrert. Det er vanskelig ikke å tenke på «Ringenes herre», spesielt slutten av det store, avgjørende slaget låner elementer fra kampen om Isengard. Den mektige musikken til Harry Gregson-Williams forsterker følelsen av at dette er svære greier. Svære greier for små - og ikke fullt så små - kinogjengere.

Magisk oppfølger

Filmen har premiere landet over i morgen.