Magisk realisme fra Syden

José Jorge Oramas malte et landskap mange nordmenn kjenner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ZACK VAR NAVNET. Med en grønn krokodille cirka tre ganger så stor som sin egen kropp dukket han opp ved bassengkanten hver dag etter frokost. Ei uke i strekk lå seksåringen i bløt fra han fikk på seg badebuksa om morgenen til det raslet i gullkjedet til bestefar, som lokket med minigolf. Deretter fulgte middagen, for øvrig av vidunderlig kvalitet, mente Zack. Det var kyllingnuggets og sjokolademousse så langt øyet rakk. Ikke en tapas i sikte. Til tross for at øya heter Gran Canaria, og er spansk.

KANARIØYENE, eller Syden, som det kalles på norsk, trekker vinterbleike vikinger i horder. Rundt 300000 nordmenn reiser hvert år til øygruppa utenfor Nordvest-Afrika. Halvparten av disse fordeler seg på Tenerife, Lanzarote og Fuerteventura. Resten, altså sånn cirka 150000 norskinger, går av flyet på øya Gran Canaria i visshet om en, to eller flere ukers kur mot vinterdepresjon. De har godt selskap av tyskere, svensker, dansker, briter og andre solhungrige. Her finnes engelske puber, svenske kjøttboller, norske aviser og alt hva den begjærer som er engstelig for det litt fremmedartede.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer