STEMME FRA ANGOLA: José Eduardo Agualusa bor på øya Mozambique i Angola og skriver på portugisisk. Hans Bookerpris-nominerte roman «Allmenn teori om glemsel» kom på norsk i 2017. I fjor høst kom «Ufrivillige drømmeres forening». Foto: Christian Ries/Wikipedia
STEMME FRA ANGOLA: José Eduardo Agualusa bor på øya Mozambique i Angola og skriver på portugisisk. Hans Bookerpris-nominerte roman «Allmenn teori om glemsel» kom på norsk i 2017. I fjor høst kom «Ufrivillige drømmeres forening». Foto: Christian Ries/WikipediaVis mer

Anmeldelse: José Eduardo Agualusa - «Ufrivillige drømmeres forening»

Magisk thriller om en nasjon herjet av korrupsjon og vold

Drømmedetektiv i Angola på sporet av landets blodige historie.

Drømmenes mysterier er et tema som opptar mange forfattere for tida. Fra fjorårets norske bokhøst kan nevnes Terje Dragseths fantasieggende «Drømmeboka – en okkult dagbok» og Bendik Wolds sprelske roman «Canada Dry».

Et annet strålende eksempel på at drømmen kan være et sterkt symbolsk element i fiksjonen, er romanen med den herlige tittelen «Ufrivillige drømmeres forening» av den angolske forfatteren José Eduardo Agualusa.

Synker i jorden

Her møter vi journalisten og etterforskeren Daniel Benchimol, som også opptrer som en bifigur i romanen «Allmenn teori om glemsel», igjen en flott tittel, som Solum Bokvennen utga i 2017. Her blir han presentert som «Han som samler på forsvinninger»:

«Daniel Benchimol samler historier om forsvinninger i Angola. Alle slags forsvinninger, skjønt han foretrekker fly. Det er alltid mer interessant med det som blir borte i luften, som Jesus Kristus og moren hans, enn det som synker i jorden

I den nye boka får vi høre at Benchimols interesse for det som blir borte, enten det er mennesker, fly eller midler, har ført til at landets regjering ikke var «videre begeistret for ham».

Booker-nominert

Til slutt forsvinner etterforskeren nærmest selv mens han forsøker å finne en kvinne som låser seg inne den dagen Angola frigjør seg fra sin portugisiske koloniherre. Hun blir i leiligheten sin de neste 30 åra. «Allmenn teori om glemsel» er en fragmentarisk, intens og særdeles velskrevet roman, som i 2016 ble nominert til den britiske Booker-prisen.

Foreldrene til Angualusa (58) er av brasiliansk og portugisisk opprinnelse, men han har vokst opp i Angola der han fortsatt bor, selv om han deler tida med opphold både i Portugal og Brasil. Han er kjent både som journalist og programvert i radioen (et av programmene hans om afrikansk musikk og poesi har tittelen «A Hora des Cigarras»).

Flyt og poesi

Han debuterte med romanen «A Conjura» i 1989 og har siden utgitt 14 romaner, sju novellesamlinger pluss essay, poesi og en barnebok. Bøkene hans er oversatt til 25 språk. Det er flott at Solum Bokvennen har valgt å presentere Agualusa for norske lesere, i språkdrakten til den særdeles drevne Christian Rugstad.

Han sørger for flyt, rytme og poetisk kraft i de norske versjonene, slik han tidligere har gjort det med portugisiske klassikere som Fernando Pessoa og José Saramago - diktere Agualusa sannsynligvis har et sterkt forhold til. Pessoa er sitert i «Ufrivillige drømmeres forening» med et sentralt utsagn: «Å dø er kun å ikke bli sett

Blodig borgerkrig

Nyere angolansk historie er ingen idyll. Landet frigjorde seg fra sine gjenstridige, portugisiske koloniherrer i 1975. På den tida var Angola en vikarierende slagmark for den kalde krigen. Moskva støttet MPLA, en angolansk frigjøringshær som ble supplert med 250 000 kubanske soldater. Mot dem sto UNITA, med støtte fra USA og Sør-Afrika.

Striden mellom de to hærene fortsatte i over 30 år med blodig borgerkrig før noe som ligner demokratiske valg blir avholdt. Disse dystre tilstandene ulmer og freser under handlingen i Agualusas romaner.

På vei mot bunnen

I «Ufrivillige drømmeres forening», som ble utgitt på portugisisk i 2017, er forsvinningseksperten Daniel Benchimol en av to jeg-fortellere. Ved romanens begynnelse er han på rask vei nedover. Som frittalende journalist og politisk idealist mister han i tur og orden jobben både i angolanske og portugisiske aviser. Han blir skilt fra kona, som han har en datter med. Svigerfaren er en reaksjonær og mektig mann som mener at Benchimol med sine kritiske skriverier bringer skam over familien og drar «nasjonen ned i sølen». Som han uttrykker det: «Gud er ingen demokrat

Benchimol er med andre ord på et stadium der han enten blir dratt helt til bunns eller klarer å heise seg opp igjen: «Det var noen fæle måneder. Jeg våknet gråtende. Når jeg sto opp, var det som om jeg la på svøm i gjørmete vann, som om jeg sank ned i min egen natt

Drømmer og død

Det som redder Benchimol, er hans sterke drømmeliv. «Jeg drømmer ofte om mennesker jeg aldri har kjent. Det hender at jeg drømmer om hele livet deres, fra fødsel til død.» En dag han er ute og svømmer i havet, finner han et mangogult, vantett kamera. Han framkaller bildene, som viser seg å forestille en kvinne, som han oppsøker og blir kjent med, en kunstner som forsøker å finne ut hvordan hun skal filme drømmer.

Bokas andre jeg-forteller, driver Hotell Regnbuen, der Benchimol er gjest. Han har bakgrunn som UNITA-soldat og forteller sin til dels brutale historie, eller sine historier, som forfølger ham i form av folk som søker hevn. Slik brytes virkelighet og drømmer og ikke minst hukommelse og glemsel mot hverandre gjennom romanen og det spinnet av fortellinger den består av.

Angualusas romaner er latinamerikanske i tonen, som et slags bindeledd mellom Marquez og Bolaño. I et gjennomlyst, detaljerikt og reflekterende språk veksler boka mellom poesi og politikk, magi og mystikk. Lik drømmer som virvles inn i hverandre, noen for å bli husket, andre for å forsvinne i sinnets avgrunner idet man våkner til en ny dag.