Magiske Harry

Den uforliknelige Harry Potter er tilbake. Anbefales til alle som lider av kjedsomhet og alvor.

Ekte barn leser ikke bokanmeldelser. Budskapet går derfor først og fremst til voksne lesere: Harry Potter er tilbake, og han kommer snart til en bokhandel nær deg. Glem alle alvorlige gjøremål. Magiske opplevelser er i vente.

Fantastisk

For på internat- og trollmannsskolen Galtvort, der trettenårige, foreldreløse Harry nå er elev på tredje året, der skapes både litterære og overnaturlige mirakler. Som en moderne, bebrillet Stompa eller Clark Kent med trylle-stav, lever Harry sitt fargerike liv med den største selvfølgelighet. Og vi godtar det gladelig, enten det dreier seg om usynlig kollektivtransport, suicidale gjenferd, flygende monstre eller kjøttetende bøker.

Forfatteren Joanne K. Rowling deler sitt univers inn i to deler, befolket av på den ene siden vanlige, fantasiløse mennesker - «gomper» - og på den andre siden en fantastisk sfære med hekser og trollmenn. Kanskje handler det om barndommens verden kontra voksenlivet. Og hvor gompene i så fall hører hjemme, sier jo seg selv. Den norske oversetteren er forresten ingen gomp. Snarere en språklig trollmann.

Vanvittig

I alle fall, vår berømte Harry er altså elev på en såkalt «høyere skole for hekseri og trolldom». Her trenes han opp til å bli en mester i faget, og veien fram er lang og farefull. Det finnes både gode og onde magikere, og verst av alle er den grufulle Voldemart. Han streber Harry etter livet, men mislykkes gang på gang. Det gode seirer, og Harry er i bunn og grunn en ganske klassisk helt - sine mystiske evner til tross.

Det virkelig mystiske er likevel hvordan forfatteren greier å mane fram en rikholdig og komplett vanvittig verden, ved hjelp av et språk så liketil og ukomplisert at det grenser til det sosialrealistiske. Mye av hemmeligheten ligger da også i den dagligdagse selvfølgeligheten.

Harry Potter er sjef. Det er sånn det er. Simsalabim.