MEKTIG: Bildet er fra 15. juni i år da katedralen i Salisbury åpnet sitt mektige bibliotek under banneret «Spirit of Justice, Power of Words» for å feire at det var 800 år siden Magna Carta. Foto: NTB Scanpix
MEKTIG: Bildet er fra 15. juni i år da katedralen i Salisbury åpnet sitt mektige bibliotek under banneret «Spirit of Justice, Power of Words» for å feire at det var 800 år siden Magna Carta. Foto: NTB ScanpixVis mer

Magna Carta er det mest symboltunge konstitusjonelle dokument i verden

«Grunnlov» i 800 år.

Meninger

For fem dager siden kunne det engelske parlamentet feire at et av den britiske konstitusjons mest symboltunge dokumenter, Magna Carta, er 800 år.

Jubileet inntreffer på et tidspunkt da store konstitusjonelle spørsmål står på dagsordenen i Storbritannia. Skal f.eks. landet endelig få en skrevet forfatning? [bilde=1, right, six]

Uavklart problem Forholdet til EU er også i spill etter parlamentsvalget i mai, og det samme gjelder forholdet til Skottland. Dessuten har britene et uavklart problem med Europarådet, menneskerettighetene og domstolen i Strasbourg.

Særlig blant konservative politikere er det reist spørsmål om i hvilken grad Storbritannia skal la seg diktere av Menneskerettighetskonvensjonen. Men selv de sentrale rettighetene som er utledet og inspirert av Magna Carta er aktualisert av tiltakene i kampen mot terror.

Magna Cartas prinsipper om individets rettigheter og fellesskapets interesser er med andre ord stadig til debatt.

[sitat=1, left]Siste dag i denne måneden er det 200 år siden den norske Høyesterett ble satt for første gang etter at Grunnloven ble vedtatt i 1814. Retten møttes i biblioteket på katedralskolen i Kristiania, i Dronningens gate, i kvadraturen. Stortinget holdt sine møter i skolens festsal. Individets rett og fellesskapets politikk var under samme tak.

Likeverdig Høyesterett var av grunnlovsfedrene tiltenkt en beskjeden rolle i statsstyret, og når retten nå ved 200-årsjubileet kan feires som likeverdig med de to andre maktene, Stortinget og regjeringen, står vi overfor en utviklingshistorie av storformat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Retten er både mer uavhengig av de andre statsmaktene enn noen gang, og strekker sin myndighet mye dypere inn i det som ellers er politikkens domene. Denne utviklingen er dels styrt av retten selv, dels av omstendighetene som omgir den. Men det er 17. maigrunnloven, vårt Magna Carta, som er utgangspunktet. [bilde=2, right]

Som den norske grunnloven, er Magna Carta et dokument som mange snakker om, og som mange mener å kjenne innholdet i, men som svært få har lest. Ja, det er til og med mange versjoner av Magna Carta, og de er slett ikke helt sammenfallende i innhold. Nye samfunnsforhold har krevd ny fortolkning, og dels nytt innhold. I dag har dokumentet først og fremst en symbolsk funksjon, slik den norske grunnloven hadde inntil den ble fornyet og oppdatert ved grunnlovsjubileet i fjor.

Kilde til rett og politikk Magna Carta spiller ikke lenger noen praktisk rolle, verken i rettslivet eller det politiske livet ut over denne symbolske funksjonen.

Vil man studere Magna Carta i praktisk bruk som kilde til rett og politikk, må man gå til USA eller de gamle britiske commonwealth-landene, som Australia, Canada og New Zealand.

Like fullt har Magna Carta en nesten ufattelig nimbus som demokratiets og rettsstatens grunnleggende dokument for engelskmenn, og generasjon etter generasjon av engelske juridiske studenter har møtt Magna Carta som den første tekst i landets lovbok. Politisk er det omtalt som det store frihetsbrevet, pantet på at makten skulle deles mellom konge og folk.

1215 er derfor ett av de store år i engelsk historie. Da var det 150 år siden Vilhelm erobreren hadde tatt landet på andre siden av Kanalen i besittelse og styrte over England og halvparten av Frankrike, der han kom fra.

Kongen i 1215 var Johan, kjent som Johan uten land, som henspiller på at han tross stor begavelse og hensynsløst styre, plutselig befant seg i en tapende posisjon både overfor pavekirken, kong Philip August av Frankrike og sine egne baroner. [bilde=3, right]

Svar på trussel Magna Carta ble kong Johans svar på den trusselen han sto overfor under fredsforhandlingene i Runnymede fra 10. til 15. juni 1215. Verken paven eller Philip hadde så mye å hente i charteret, men det hadde de hjemlige baronene, som utgjorde en stadig fastere opposisjon som avbalanserte kongemakten allerede i åra før Johan besteg tronen. Men som følge av et avgifts- og skattleggingssystem som knapt var til å bære for baronene, var de kommet på kant med kongen.

De utnyttet krisen som oppsto i 1215 til å sikre seg sterkere innflytelse over de kongelige beslutningene.

Magna Carta fra 1215 er et omfattende dokument på størrelse med en 28 tommers TV-skjerm. Det er tettskrevet på latin på et stykke tørket saueskinn og uten avsnitt. Dokumentets mange bestemmelser tar sikte på å begrense kongemakten.

Følgelig handler det om det meste som vedrørte styringen av landet i høymiddelalderen, fra kirkens makt, enkers rettsstilling, bestemmelser om at undersåtter bare kunne dømmes av likemenn, og etter hvert av jury, til bestemmelser om skattleggingen: Kongen kunne ikke utskrive skatt uten å konsultere en forsamling av kronvasaller. Det skulle være en garanti mot vilkårlig styre. Det markerte at kongen ikke sto over loven. [faktaboks=1, left]

Allerede de nærmeste åra utviklet The Great Council seg under ledelse av lederen for opposisjonen, Simon de Montfort, Jarlen av Leicester, til noe som liknet en nasjonalforsamling. Ja, fra 1230-åra ble disse årvisse møtene omtalt som Parlament, det vil si «samtaler».

Innslag fra Europa Under et rettshistorisk seminar på Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo i begynnelsen av juni, fortalte professor Dag Michalsen at nyere forskning har vist at slike chartre var vanlig rundt omkring i Europa på denne tida, og at mange av formuleringene i Magna Carta også finnes i en rekke andre kongelige avtaler.

Men det var i England dokumentet gradvis fikk en avgjørende betydning for utviklingen av forholdet mellom kongemakt og undersåtter.

Baronene ble etter hvert supplert med representanter for lavadel og borgerskap, og med tida ble Parlamentet delt i House of Lords og House of Commons, slik det fortsatt er i dag. Og selv om bestemmelsene i dokumentet ble strammet inn i nye versjoner, fikk det betydning både for den politiske og den rettslige utvikling i England og resten av kongeriket. Da imperiet ble bygget på 1700- og 1800-tallet, ble Magna Carta med ut i verden. [bilde=4, right]

Helligstatus Magna Carta har en helligstatus langt hinsides dets betydning i praktisk politikk og rettsstell. Det henvises til over hele verden når demokrati og konstitusjon er til prinsipiell diskusjon. Dokumentet var vel kjent for våre grunnlovsfedre på Eidsvoll i 1814. Men antakelig var det godt kjent i Norge også i tida etter 1215, i storhetstida under Haakon Haakonson og hans sønn Magnus Lagabøte.

Når den norske Høyesterett nå feirer sitt 200-årsjubileum, er det som ivaretaker av rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Med velvilje kan vi si at Magna Carta hadde samme formål i England 600 år tidligere. Så vi kan godt istemme britenes hurra.

KONGENS SIGNATUR: «King John And The Magna Carta', 1215», dette maleriet stammer fra cirka 1850. Foto: NTB Scanpix
KONGENS SIGNATUR: «King John And The Magna Carta', 1215», dette maleriet stammer fra cirka 1850. Foto: NTB Scanpix Vis mer
VEDTATT: Slik ser det ut «The seal of the great charter». Foto: NTB Scanpix
VEDTATT: Slik ser det ut «The seal of the great charter». Foto: NTB Scanpix Vis mer
UTEN LAND: Kongen av England, John Lackland, som også ble kalt Johan uten land. Foto: NTB Scanpix
UTEN LAND: Kongen av England, John Lackland, som også ble kalt Johan uten land. Foto: NTB Scanpix Vis mer
HISTORISK: På en rundtur kan det være verdt å stikke innom Runnymede. Foto: NTB Scanpix
HISTORISK: På en rundtur kan det være verdt å stikke innom Runnymede. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook