Maijazz du skjønne milde

Strålende åpning av Maijazz i går kveld.

STAVANGER: Slik den store portugisiske fortelleren José Saramago fikk sin nobelpris i litteratur, slik kunne hans landskvinne, Maria Joco, ha fortjent en Nobels vokalistpris for sin Maijazz-konsert i går kveld.

Hun er en vokalist i ordets aller beste forstand. Hun nøyer seg ikke med å synge over gudene vet hvor mange oktaver, i det ene øyeblikket er hun en klokkeklar sopran, i det andre en rumlende bass, i det tredje en levende, vokal perkusjonssolo, i det fjerde en hissig dialog mellom to elskende eller hatende - det er ikke alltid så godt å vite forskjell - i det femte en dyrehage, og hun formidler alt med en musikalsk tæl, lekenhet, innlevelse, henvendelse og framfor alt ferdighet som gjør henne aldeles unik.

Mye av nobelprisen skulle hun ha delt med sin noble musikalske partner, komponist og pianist Mario Laginha. En pen slump hadde nok også falt på det strålende Stavanger Symfoniorkester og gjestedirigent Christian Eggen, som sømløst og med fryktløs vitalitet og fargeglede føyde seg inn i Laginha og Jocos musikalske univers. Og der mitt nordiske øre mente å høre et ekko av både Jobim, folkelige toneganger og klassiske komponister fra den iberiske halvøy og Brasil i Laginhas musikk, fikk min nordiske sjel omsider drevet vinterfrosten på flukt av denne konsertversjonen av CD-en «Lobos, raposas e coiotes» (Verve) - til opplysning for dem som fortsatt trenger en CD å varme seg på.

VOKALIST I SÆRKLASSE: Portugisiske Maria João satte Stavanger Konserthus i kok da Maijazz åpnet i går kveld.