TONETETT: Dirgent  Mads Rondin og Farmers Markets Trifon Trifonov, Stian Carstensen, Jarle Vespestad og Nils Olav Johansen. Foto: Terje Mosnes
TONETETT: Dirgent Mads Rondin og Farmers Markets Trifon Trifonov, Stian Carstensen, Jarle Vespestad og Nils Olav Johansen. Foto: Terje MosnesVis mer

MaiJazz godt i gang

MaiJazz-åpning med truede taktarter og brasiliansk lekelyst.

|||STAVANGER (Dagbladet): Den 21.årgangen av MaiJazz åpnet med to musikalske møter som lovet det beste:

Balkanspeed-boogiekvintetten Farmers Market sammen med Stavanger Symfoniorkester og den brasilianske superperkusjonisten Cyro Baptista sammen med det lokale stor-/studentbandet Bjergsted Jazzensemble. Begge konsertene innfridde, om enn på ulikt vis.

INSPIRERT: Cyro Baptista og Bjergsted Jazzensemble inspirerte hverandre til dåd på MaiJazz? åpningskveld. Foto: Terje Mosnes
INSPIRERT: Cyro Baptista og Bjergsted Jazzensemble inspirerte hverandre til dåd på MaiJazz? åpningskveld. Foto: Terje Mosnes Vis mer

Først ut var Farmers Market og SSO med førstnevntes «Surfin? USSR» som avfyringsrampe. Farmers Market er et slags musikalsk stand up-fenomen, en leken gjeng som på instrumentalt virtuosnivå kan gjøre selv den mest garvede taktteller og akkordstokker svimmel med hyperkompliserte (balkan)rytmer og melodiske mosaikker i rasende tempi. Stavanger Symfoniorkester er på sin side et strålende klassiskensemble og tok Helge Sundes orkesterarrangementer av Farmers-låtene på imponerende strak arm, men i all den overveldende musiseringen var det likevel ett eller annet som ga lytteopplevelsen et snev av uforløsthet.

Kanskje ble det for mange truede taktarter, for mange verbale blødmer, for mye moro med musikk, for mange toner? Og litt for få forløp der musikken fikk puste dypt og rolig — som en liten våpenhvile i tonebombardementet — og der det lille og det store orkesteret virkelig smeltet sammen i musikk som var en genuint felles elskovsfrukt.

Nå er det selvsagt en uskikk å kritisere en konsert for hva den ikke har, og det skal vedgås at konserten vitterlig bød på dynamisk spenn, fra Trifon Trifonovs hvitglødende saksofonsolo til Stian Carstensens romantiske fløytemelodi, fra svarte, tuttidundrende metalltakter til Nils Olav Johansens «grammofoncharmeur»-crooning. Med Carstensens introer var konserten også verbalmorsom, men igjen: til tider ble blødmetettheten i kraftigste laget, og styrket det helhetsinntrykket som etter hvert nedfelte seg: At too much of a good thing ofte er wonderful, men ikke alltid.

Strålte
MaiJazz har tidligere hatt suksess med å kople et noe forsterket Bjergsted Jazzensemble — egentlig et musikkstudentband ledet av Tor Yttredal — med etablerte topputøvere som eksempelvis John Scofield i fjor. Årets øvingsdager med Cyro Baptista resulterte i en konsert som strålte, og der brasiliansk lekelyst og stavangersk konservatorietrening gikk opp i en høyere enhet.

Baptista, en hel regnskog av lyder og rytmer, spilte naturlig nok en vital rolle i et repertoar han hadde satt sammen av egne komposisjoner, låter han hadde skrevet sammen med Wynton Marsalis og tradisjonelle melodier fra hjemlandet Brasil. Bjergsted-bandet hadde åpenbart latt seg inspirere av hans «la oss stole på musikkens iboende kraft og spille dette fra hjertet»- holdning, og formidlet på imponerende vis, pågående og djervt, men samtidig skolert og presist. Så bra låt det at Baptistas «jeg trodde jeg skulle spille med musikkstudenter, men dette er jo fullbefarne musikere!» hørtes ut som mer enn en høflighetsfrase på tampen av et samarbeid som må ha gavnet alle impliserte, og til slutt MaiJazz-publikumet som sluttet mannsterkt opp om konserten.