|||STAVANGER (Dagbladet): Den 21.årgangen av MaiJazz åpnet med to musikalske møter som lovet det beste:

Balkanspeed-boogiekvintetten Farmers Market sammen med Stavanger Symfoniorkester og den brasilianske superperkusjonisten Cyro Baptista sammen med det lokale stor-/studentbandet Bjergsted Jazzensemble. Begge konsertene innfridde, om enn på ulikt vis.

Først ut var Farmers Market og SSO med førstnevntes «Surfin? USSR» som avfyringsrampe. Farmers Market er et slags musikalsk stand up-fenomen, en leken gjeng som på instrumentalt virtuosnivå kan gjøre selv den mest garvede taktteller og akkordstokker svimmel med hyperkompliserte (balkan)rytmer og melodiske mosaikker i rasende tempi. Stavanger Symfoniorkester er på sin side et strålende klassiskensemble og tok Helge Sundes orkesterarrangementer av Farmers-låtene på imponerende strak arm, men i all den overveldende musiseringen var det likevel ett eller annet som ga lytteopplevelsen et snev av uforløsthet.Kanskje ble det for mange truede taktarter, for mange verbale blødmer, for mye moro med musikk, for mange toner? Og litt for få forløp der musikken fikk puste dypt og rolig — som en liten våpenhvile i tonebombardementet — og der det lille og det store orkesteret virkelig smeltet sammen i musikk som var en genuint felles elskovsfrukt.Nå er det selvsagt en uskikk å kritisere en konsert for hva den ikke har, og det skal vedgås at konserten vitterlig bød på dynamisk spenn, fra Trifon Trifonovs hvitglødende saksofonsolo til Stian Carstensens romantiske fløytemelodi, fra svarte, tuttidundrende metalltakter til Nils Olav Johansens «grammofoncharmeur»-crooning. Med Carstensens introer var konserten også verbalmorsom, men igjen: til tider ble blødmetettheten i kraftigste laget, og styrket det helhetsinntrykket som etter hvert nedfelte seg: At too much of a good thing ofte er wonderful, men ikke alltid.