Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mailers krig

I overkant kreativ bokføring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Norman Mailers «Hvorfor er vi i krig?» er ei pussig lita bok. Ingrediensene er én del selvskrevne refleksjoner, én del samtale med forfattervennen Dotson Rader og én del småplukk samlet i et eget appendiks. Innholdsmessig handler det litt om krig og litt om datt. Blant de tingene forfatteren ergrer seg mest over, så utrolig det enn høres ut, er den økende utbredelsen av plast. «Imperialistisk plastikk» er viet et helt eget avsnitt.

Imperiet

Det virker kanskje litt søkt, men det inngår i Mailers forklaring på hvorfor USA er i krig: «Bak hele pådrivet for å gå til krig mot Irak, ligger det et intenst ønske om å ha et sterkt militært nærvær i Midtøsten som et springbrett til å ta over resten av verden.» Den amerikanske presidentens motiv for krigføring er drømmen om Imperiet og en ny teknologisk samfunnsorden: «(...) målet for det teknologiske samfunn er i siste instans at alt skal omgjøres til plast - tre, metall, blomster, mat dersom de klarer det (...).»

Angst

Mailer uttrykker seg også klargjørende, som for eksempel når han arresterer Rader, som mener at vi står foran en konflikt mellom sivilisasjoner, hvor islamsk dødskult... «Vent nå litt. Dødskult? Nå går du for langt.» Eller når han spør om Rader virkelig tror at islam har enerett til terrorisme. Eller når han spør om USA er villig til å betale prisen for sine stormaktsambisjoner, ved å lære seg å leve med terrorisme og angst, slik Israel gjør i dag. Men disse innsiktene drukner i Mailers surmagede kritikk av det nye «primitive» amerikanske samfunnet som bruker lysstoffrør istedenfor lyspærer på skolene fordi «(...) alle ser 10 prosent mindre pene ut (...)» og dermed mister konsentrasjonen.

Konteksten

Amerikaneren Norman Mailer framstår som en gjennomsnittlig europeisk antiamerikanist. Det er han ikke. «Det er knapt mulig å hate dette landet,» som han skriver. Men det at han høres ut som en overkrakilsk europeisk venstreaktivist, gjør det prekært å stille spørsmålet om slike bøker bør oversettes uredigert til andre språk. Når Mailer skriver at USA har «en pre-totalitær situasjon», er det ment for et amerikansk publikum som kan bruke virkelighet som korreks. I Norge blir dette en påstand vi må stole på - eller betvile. En norsk spissformulert intellektuell kan gjerne kalle statsministeren en «kristenfundamentalist» i ei bok, men utgitt på engelsk i USA blir konnotasjonen feil. Leserne må stole på at han faktisk er det. Også i den amerikanske betydningen av ordet.

Åpent sinn

Lest kritisk kan man få utbytte av Mailers originale pamflett. I tillegg til å være en aktiv debattant på den venstrekonservative siden er Mailer en produktiv og aktet skjønnlitterær forfatter, så lesingen krever også et åpent sinn. I mer enn én forstand. Mailer har noen kløktige betraktninger rundt USAs terrorismetraumer, men konkluderer med at «(...) den beste forklaringen på 11. september er at djevelen vant et viktig slag den dagen». Det følger rett etter at Mailer kaller USA «(...) Guds mest ytterliggående og dyrebare eksperiment».

I et slikt perspektiv er det helt naturlig at plast og lysstoffrør blir plagsomme oppfinnelser.