Maj Britt Andersen

Det er flere bra elementer på Maj Britt Andersens første voksenplate på fem år, men likevel framstår den som uforløst, likegyldig og lettere schizofren.

Fornyelse er vel og bra, men jeg forstår ikke helt hva slags plate Maj Britt og hennes komponistektemann Geir Holmsen har prøvd å lage.
Dialekt-tekstene til poeten Ove Røsbak er da slett ikke så dystre som arrangementene her gir inntrykk av, så hvorfor tar de for eksempel ikke med seg noe av den lekne spruten fra barneplatene?
Det forvirrer også at de første åtte låtene handler om nære ting som Mjøs-is og dæins i blåveisseng, mens de siste fire - under fellestittelen «Suite fra Latin-Amerika» - står i sterk kontrast til dette.
Plata domineres av nakne viser, pratesynging, tungt flygelkomp og flørt med jazztoner, og til tross for mye godt musikalsk håndverk står ikke resultatet i stil med intensjonene.