Makaber humorist

Friskt, fritt og humoristisk om unge forvirrede menn og noen halvgamle damer.

BOK: Det er mange gode grunner til å lese novellesamlingen «Måltidet i Emmaus». En av dem er en fantastisk scene i «Øya», om ekteparet som skal redde samlivet og følger terapeutens råd om å leve ut konas sexfantasier.

Det betyr at den tørre arkivarektemannen må løpe etter sin nakne kone, i cowboy-boots og en «Holy Riders»-jakke (han fikk ikke tak i en «Hells Angels», som var konas våte drøm). Han løper seg vill i skogen: «Redd. kald. på gråten». Denne historien er skrevet i et litt tørt språk, som gjør den utrolig morsom. Og – som er i alle novellene – med et polemisk poeng. Her det meningsløse terapivelde.

Debutanten Klausen er en litt makaber humorist, mer opptatt av polemikk enn å lage formfullendte noveller. Det er noe godt og friskt og fritt ved stilen. Hovedpersonen er påfallende ofte en litt stusslig ung mann som har en tvetydig dragning mot eldre kvinner. Noen av novellene er mer sympatisk klumset enn stilsikre.

I andre klaffer alt. Som i tittelnovellen., om den unge maleren som får malt sitt gjennombruddsmaleri fordi hybelvertinnen lokker ham til sengs. Over senga henger et nakenportrett av den nå avfeldige kvinnen, som ung og vakker. På snedig vis får Klausen også inn betimelige stikk mot en sløv samtid. Han harselerer over Da Vinci-koden, og moderne mennesker som heller leser «en elendig kriminalroman på 600 sider, der Jesus er den skjulte hovedpersonen, enn å lese to linjer fra Matteus-evangeliet, det er sannheten.»