FRUSTRASJON: Veien er aldri lang fra ledighet og fattigdom til frustrasjon og behov for syndebukker. Brexitkampanjens ledere har visst å utnytte dette rommet, skriver Marte Gerhardsen. Foto: Diamond Geezer /AP / NTB Scanpix
FRUSTRASJON: Veien er aldri lang fra ledighet og fattigdom til frustrasjon og behov for syndebukker. Brexitkampanjens ledere har visst å utnytte dette rommet, skriver Marte Gerhardsen. Foto: Diamond Geezer /AP / NTB ScanpixVis mer

«Make Britain white again»

Da den blide, polske servitrisen kom til bordet på restauranten sa det britiske paret: «Hva smiler du sånn for? Du skal jo hjem.»

Meninger

En bølge av hatkriminalitet og rasisme skyller over Storbritannia etter Brexit, skriver The Independent. Briter med en annen hudfarge, etnisk bakgrunn eller nasjonal opprinnelse har de siste dagene møtt plakater med påskrift som «Ikke flere polske skadedyr», tilrop som «Ut, ut, ut!» og verbale og fysiske trusler på gata.

I kjølvannet av høyrepopulismens splittende skremmebilder gikk situasjonen fra vondt til verre for mange minoriteter. Brexit-kampanjens ledere har skapt en atmosfære der noen later til å tro at det er fritt fram for rasisme og fremmedfrykt, sier parlamentsmedlem Harriet Harman.

Hvordan havnet vi i dette uføret? En betydelig andel av dem som stemte for Brexit bor i områder der mange er fattige og arbeidsledige. Desillusjonerte etter tiår med en nasjonal og europeisk politikk som ikke har tatt interessene deres på alvor, har mange vært på leting etter andre politiske alternativer.

INGEN BEDRING: Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledige og/eller fattige briter vil få bedre liv av at Storbritannia forlater EU, skriver Marte Gerhardsen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
INGEN BEDRING: Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledige og/eller fattige briter vil få bedre liv av at Storbritannia forlater EU, skriver Marte Gerhardsen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Parat sto det høyrepopulistiske og nasjonalistiske partiet UKIP med en retorikk vi kjenner altfor godt igjen: Det er innvandrerne og byråkratene i EU som har skylda. Den samme retorikken og historien formidles av høyrepopulister over hele Europa. I mange land opplever disse partiene stor framgang. Dette ledsages av at hverdagsrasismen øker, hatkriminalitet stiger og debattklimaet blir råere.

I tillegg til å dyrke en ytre fiende bruker de en effektiv nasjonalistisk retorikk. I UK var høyresiden i det konservative partiet helt på linje med høyrepopulistene. «Vi står sterkere alene», tordnet Boris Johnson i en tale like før avstemningen. Hele talen var påfallende lik presidentkandidat Donald Trumps «Make America great again». I gatene i England, etter det var klart at folkeavstemningen endte med exit, ble det ropt «Make Britain white again».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veien er aldri lang fra ledighet og fattigdom til frustrasjon og behov for syndebukker. Brexitkampanjens ledere har visst å utnytte dette rommet. Men EU har heller ikke levert på deltakelse og muligheter for alle.

UKIPs kampanje var en oppskriftsmessig seier, skal vi tro den britiske forfatteren og forskeren Claudia Chwalisz. I boka «The Populist Signal» ser hun på fremveksten av britiske populistpartier som for eksempel innvandringskritiske, høyrepopulistiske UKIP. Hennes forskning viser at UKIP-velgere er like misfornøyd med det politiske systemet, som med innvandring. Selv om grensa stenges og alle minoriteter kastes ut, vil velgerne forbli desillusjonerte, mener Chwalisz.

Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledige og/eller fattige briter vil få bedre liv av at Storbritannia forlater EU. Problemene som har skapt både raseriet og rasismen ligger ikke i utenfor eller innenfor, men i både nasjonal og europeisk politisk utvikling de siste årene.

Økt arbeidsledighet, svekkelse av arbeideres rettigheter, og økende ulikhet er roten til Europas problemer nå. Det er mangel på rettferdig fordeling, mangel på muligheter og mangel på fremtidshåp.

Høsten 2014 var den franske økonomen Thomas Piketty på Norgesbesøk. Boken hans, «Kapitalen i det 21.århundret» basert på et omfattende internasjonalt forskningsarbeid markerte et vannskille i vår forståelse av den økonomiske utviklingen de siste 100 årene.

Piketty viser hvordan ulikhetene mellom de rikeste og de fattige har eksplodert de siste 30 årene. Dette er drevet både av økende forskjeller i lønninger hvor de rikeste har hatt en enorm lønnsvekst, men også av at avkastningen på kapital er større enn avkastningen på arbeid over tid. Dette fører til at de som allerede har mye får stadig mer, og at de rikeste i samfunnet får en stadig større andel av de totale ressursene.

Det er denne utviklingen folk reagerer på. I OECD-landene var den gjennomsnittlige inntekten til de ti prosent rikeste (i 2012) 9,6 ganger den til de fattigste ti prosentene. Opp hele (og utrolige) 7 ganger på 25 år.

OECD har vist med tydelighet at økt ulikhet betyr tapt vekst. Når flere mangler muligheter taper vi verdifulle ressurser. Og tapte muligheter for folk er en helt forståelig kilde til frustrasjon og sinne.

Det er klart folk reagerer. «Storbritannia er knust. De som er blitt etterlatt langs veien har med sitt rasende opprør revet oss i to, i et land ødelagt av et gapende klasseskille gjort enda større av resesjon og innstrammingspolitikk», skriver Guardian-kommentator Polly Toynbee.

Dette må tas på det største alvor av ansvarlige politikere på både høyre- og venstresiden i hele Europa. Den følelsen må de vende til snarlig handling. Arbeid til alle. Reversering av ulikhetsveksten. Mer fordeling og mer trygghet for folk må være det neste, store europeiske prosjektet.

Samtidig må alle ansvarlige politiske krefter stå opp for verdier som toleranse og likeverd. Europa må ikke styres av ledere som utpeker hele folkegrupper som syndebukker. Vi må slå hardt tilbake mot hatefull retorikk. Bare da kan EUs opprinnelige intensjon om fred og velstand overleve og høyrepopulistenes fremmarsj stoppes.

Alternativet er så mye verre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook