Måkeskrik og musikk

RISØR (Dagbladet): Det gjør noe med Mendelssohn, når pausene i hans to luftige satser for strykekvartett fylles av måkeskrik.

Det gjør noe med de andre komponistene også, som dag etter dag, døgnet gjennom, fram til sluttstrek i dag er blitt framført på Risør kammermusikkfests særpregede spillesteder: I Den Hellige Ånds kirke, med ett av Norges vakreste barokk-interiører, i rådhusets smakfulle empiresal - og på bedehuset.

  • Til sammen er dette med på å skape den særegne atmosfæren som år etter år drar publikum innomhus i midtsommernettene. Den gjør det nok lettere for festivalens kunstneriske ledere, Leif Ove Andsnes og Lars Anders Tomter, å samle førsteklasses musikere fra sin egen generasjon også.

Men først og fremst kommer de fordi rommet for musikalsk utfoldelse er så raust her, og fordi det gir motvekt til et kommersialisert musikkliv der alle ellers møtes i svingdøra på vei til neste oppdrag, straks de er ferdige med sitt forrige.

  • I Risør tar de seg en uke, primært for å spille sammen og for hverandre. Norske og utenlandske musikere, forent i en nasjonsløs begeistring over musikken de har felles, mobiliserer ett hundre og ti prosent, i konsert etter konsert, med publikum som bisittere.

Derfor spiller det ikke så stor rolle at cellisten Heinrich Schiff, ett av årets toppnavn, måtte melde forfall, og at et av de andre, tenoren Ian Bostridge, halverte tida for sitt besøk. Det er likevel mange nok igjen for musikerne seg imellom til å bryne seg på og for oss, på publikumsplass, å bli nærmere kjent med.

I så måte har årets gjestende strykekvartett vært et funn. Nettopp fordi de unge tyske musikerne i Artemis-kvartetten er underveis, om enn på bratt opptur, har vi kunnet følge anstrengelsene idet de spiller seg inn på hverandre og på musikken, og fullt ut dele resultatet som til dels har vært bemerkelsesverdig, for eksempel i Mendelssohn og i Stravinskij.

  • Men kanskje lar festivalens idé seg aller best følge gjennom Risør Festival Strings. Gjennom intenst innstuderingsarbeid og mange framføringer, inspirert gjennom samspill med toppmusikere som Andrew Manze og Andsnes, har musikere fra tilvekstgenerasjonen i norsk og nordisk musikkliv bygd seg opp til et imponerende nivå.

Her gror det godt, til glede for framtidige festivaler og resten av norsk musikkliv med.