Makt, religion og krenkelse

«VILLE STATSKIRKEN

hatt kvinnelige prester og biskoper dersom Lars Gule hadde vært like framtredende i samfunnsdebatten for 40 år siden som han er i dag?», spør Kjersti Botnedal (30.04). Hadde jeg hatt innflytelse på samfunnsdebatten for 40 år siden, ville vi ikke hatt noen statskirke og da kunne en uavhengig kirke sittet der med sine mannlige biskoper og kvinnefiendtlige og homofobe mørkemenn. Og det hadde vært Kirkens sak. Eller mener Botnedal at staten skal styre livssynssamfunns indre anliggender og bestemme deres teologiske posisjoner?

Jeg har heller ikke fordømt eller irettesatt Shabana Rehman for hennes mulla-løfting, men påpekt at mullaen opplevde dette krenkende og forklart hvorfor. Ellers er det min oppfatning at man ikke skal krenke andre mennesker fysisk.

Det er i tråd med den respekt for individet som ligger i humanismen og som også følger av menneskerettighetene. En (mild) kritikk av en handling som mulla Krekar oppfatter som krenkende, er imidlertid ikke det samme som respekt for mulla Krekars oppfatninger og religion. Det burde Botnedal også ha fått med seg i lys av den kritikk av islam både HEF og jeg har framført den siste tiden. Den ble for øvrig også framført mot mulla Krekas religiøse-politiske oppfatninger i debatten på Smuget.

SHABANA REHMAN

har gjennom en rekke avisartikler og sine stand-up show betydd mye for kritikken av konservative tradisjoner og reaksjonær religion. Dette er flott og i beste humanistiske tradisjon. Rehman har all ære av dette. Jeg håper inderlig hun fortsetter både sin skriving og sine show.

Det må likevel være lov å mene at hun gikk litt langt i akkurat dette tilfellet Botnedal opplever ellers meg som «denne selvoppnevnte dommeren i etiske og religiøse spørsmål.»

Da må jeg få spørre hvem som har oppnevnt Botnedal til dommer, for hun har vel nettopp uttalt seg om et etisk og religiøst spørsmål, ikke sant?

For øvrig er det vanskelig å bli selvoppnevnt når man er ansatt som daglig leder i en livssynsorganisasjon som nettopp arbeider med etiske og religiøse spørsmål. Selvopptatt kan man kanskje bli, men det er noe annet, og det får andre vurdere.