ENIGHET I GÅR: Tilsammen viser resultatet av forhandlingene at samarbeidet mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF foreløpig framstår bemerkelsesverdig slitesterkt. Foto: NTB Scanpix
ENIGHET I GÅR: Tilsammen viser resultatet av forhandlingene at samarbeidet mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF foreløpig framstår bemerkelsesverdig slitesterkt. Foto: NTB ScanpixVis mer

Statsbudsjettet:

Makta går gjennom sentrum

Når alt kommer til alt og polemikken legges til side, gjelder fortsatt det gamle matraet i norsk politikk.

Kommentar

Det har vært andre politiske saker som har dominert blant overskriftene i høst. Men selv om SSB-striden og krangelen rundt Carl I. Hagens kandidatur til Nobel-komiteen har vært spektakulære, må også statsbudsjettforhandlingene selv bære ansvaret for at de har druknet i nyhetsbildet.

Da fasiten kom i går kveld, var det likevel grunn til å løfte på øyenbrynene. Både Venstre og KrF har fått solide gjennomslag. Det viser at det gamle matraet i norsk politikk fortsatt gjelder, selv om oppslutningen om partiene i midten har falt stabilt. Makta går gjennom sentrum.

Selv nede på kritisk nivå når det gjelder oppslutning, har KrF klart å presse på plass en kostbar lærernorm i skolen som særlig Høyre har protestert høylytt mot. Sammen har KrF og Venstre også klart å få regjeringspartiene med seg på å doble antallet kvoteflyktninger, til 2120 personer. To symbolseire, som har fått følge av flere andre viktige innrømmelser som økt jernbanesatsing på 440 millioner kroner og reversering av kutt i pleiepenge- og dagpengeordningen.

Betydningen av disse kuttene, viser at de to sentrumskameratene til regjeringen har makt til å plukke mer enn lavthengende frukt i forhandlinger. De foreslåtte kuttene til en rekke organisasjoner på landbruksbudsjettet og til ulike tiltak for fri rettshjelp - og innføring av den såkalte Tesla-avgiften (avgift på de tyngste el-bilene), betraktes gjerne som dette - agn som regjeringspartiene har lagt ut av reint forhandlingstekniske grunner. Som Venstre og KrF må bruke tid og handlingsrom på å reversere. Noe de fikk til, men som altså har endt opp med å bli det minst oppsiktsvekkende resultatet av forhandlingene.

Selv om hovedinntrykket er at sentrumspartiene har endt opp med større seire enn regjeringspartiene, har det også vært innrømmelser andre veien.

KrF har gitt seg på motstanden mot å fjerne maskinskatten, altså kommunenes mulighet til å kreve skatt fra næringslivets på produksjonsutstyr og installasjoner.

Venstre har denne gangen lagt klart mindre trykk på miljøpolitisk gjennomslag. Klimaorganisasjonen Zero har vanligvis en ganske høflig «glasset er halvfullt»-tilnærming til resultatet av politiske forhandlinger som dette, men er nå helt klar: Reversering av Tesla-avgiften ble den eneste klimaseieren i det sluttforhandlede budsjettet. Og dermed ikke noe reelt løft, siden endringen bare sikrer status quo.

Tilsammen viser resultatet av forhandlingene at samarbeidet mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF foreløpig framstår bemerkelsesverdig slitesterkt. Det har selvsagt sammenheng med at dette er et budsjett der alle partier hadde interesse av å dempe konfliktnivået i og med at det foregår sonderinger om mulig regjeringsdeltakelse for Venstre, og kanskje på sikt for KrF. Men det har også den enkle forklaring av regjeringspartiene når alt kommer til alt og polemikk legges til side, innser at makta går gjennom sentrum.