Makta rår for Bush... og Gore

BINGHAMPTON, NEW YORK (Dagbladet): George W. Bush går seierrik ned hovedgata i den vesle byen Binghampton i delstaten New York. Rundt ham går dresskledde partipamper og smiler fra øre til øre.

De vet at Bush i dag har store sjanser til å vinne mesteparten av delegatene i både New York og California. Når velgerne har stemt i 16 primærvalg i dag kan spenningen være over og George W. Bush og Al Gore kan stå igjen som presidentkandidatene.

- Dette er bare bra, sier Karen Hughes mens hun strener nedover hovedgata i Binghampton sammen med Bush og maktgutta. Den myndige talspersonen for Bush har stjerner i øynene ved tanke på tv-bildene som sendes ut av jublende menneskemengder, Bush i St. Patrick-grønt slips og plakater som sier: Katolikker for Bush.

For i USA selges en presidentkandidat først og fremst på tv. Såkalte folkelige vandringer som Bush hadde i helga, gir gratisreklame som er vel så mye verd som tv-annonser til millioner av dollar. Og Bush har ikke bare hatt den største pott valgkampdollar noen kandidat har hatt disponibel, han har også partiapparatet til republikanerne i ryggen. Noen få på maktens bakrom har protestert og gått over til McCain, men de mektigste har stått ved George W.s side hele veien. Foran dagens supertirsdag tyder alt på at det er makta som rår i primærvalget, takket være the Grand Old Party (GOP), som republikanerne kaller partiet sitt.

NEW YORK HAR for første gang et såkalt åpent primærvalg blant republikanerne. Tidligere har partipampene bestemt kandidaten. Basta. Stabukker som klarer å samle inn 16000 underskrifter, har fått komme på stemmesedlene og kan true partiets mann. Men noen trussel er det aldri blitt. John McCain, derimot, utfordret i år GOP rettslig og fikk sprengt jerngrepet til «mafiaen». Han har kommet med på stemmesedlene uten underskrifter, men meningsmålinger viser at Bush leder med 44,6 prosent mot McCains 38,6 prosent dagen før supertirsdag. For i New York, som i California, er det nå snakk om partimedlemmenes stemmer. Det er bare det som teller. Uavhengige og demokrater kan vise så mye begeistring de bare vil for McCain. Selv et knepent flertall av partimedlemmenes stemmer i California gir vinneren alle de 162 delegatene. Nå er det makta som taler. Og makta er på George W. Bushs side.

SÅ ER DET KANSKJE IKKE så rart at Bush har tatt på seg det litt arrogante smilet han begynte med i New Hampshire 1. februar, et smil som falmet da han med vitende og vilje gikk rett inn i favnen til rasister og dypt religiøse fanatikere på Bob Jones-universitetet i South Carolina 2. februar. Siden har smilet stivnet, mens partiapparatet har jobbet på spreng for å gjenoppfinne en George W. som er salgbar. I hver stat finner GOP-folka opp en Bush som passer for gruppa velgere det er snakk om. I New York er kvinnestemmene viktige. Og hva er vel da mer effektivt enn å lage en tv-annonse hvor McCain beskyldes for å være imot forskning på brystkreft?

- Jeg har mistet ett bryst, og vet hvor viktig denne forskningen er. Vi fortjener en kandidat vi kan stole på stemmer for midler til brystkreftforskning. McCain har ikke noe godt rulleblad på dette, sier brystkreftpasienten Geri Barrish i en tv-annonse for Bush. Fredag satt hun i stram givakt sammen med Bush og maktens menn på Long Island-universitetet SUNY, hvor denne forskningen er prioritert. McCains avvisning av midler til SUNY var tatt ut av sin sammenheng, men Barrish har tydeligvis ikke satt spørsmålstegn ved det. Og kritikken som hagler over Bush, prellet av som vann på gåsa.

DET SAMME GJØR SPØRSMÅL om en tv-annonse som framstiller Bush som miljøvernmann på sin hals. Annonsen er bildelagt med McCain, rykende svarte skorsteiner og en opplisting av McCains synderegister. Bak annonsen står Texas-brødrene Wyly, som er milliardærer og viktige bidragsytere til Bush. De ga Bush 1,6 millioner kroner til guvernørkampanjen i Texas, og har betalt nesten 20 millioner for tv-annonsen som nå sendes i New York, California og Ohio. Støtte direkte til en kandidat er begrenset oppad til 8000 kroner, men fordi annonsen ikke direkte oppfordrer til å stemme på Bush, sier Wyly-brødrene at de bare bruker ytringsfriheten. Og Bush trekker på skuldrene. Tenke seg til hva Bill Gates kunne gjort med sine milliarder. Eller Steven Spielberg med sine. Det er iallfall lett å omgå regler om økonomisk støtte. Pengemakta rår i det amerikanske valget.

Derfor er debattid på tv gull verd for kandidater med mindre penger. Der kan man vise om man har noe annet på hjertet enn slag under beltestedet til motparten. Kanskje ikke så rart George W. Bush trakk seg fra å delta på «60 minutes» søndag, da han fikk vite at McCain skulle få like mye intervjutid som ham selv. Den opprinnelige planen var bare et intervju med Bush, men den ryddige «60 minutes»-gjengen fant ut at det var urettferdig for McCain så kort tid før supertirsdag. Det likte Bush så dårlig at han trakk seg. Og han har råd til det.

- To dager før supertirsdag kan det kanskje være farlig for Bush å utveksle ideer på amerikansk tvs mest sette show, sier talsmannen til McCain, Todd Harris.

I KVELD VISER republikanerne om de vil ha nytenkning inn i GOP, eller om Bush skal sørge for at status quo opprettholdes. Bill Bradley er for lengst havnet så langt bak Gore at demokratene vet at Al Gore er høstens presidentkandidat.

McCain står sterkt i New England og kan vinne noen valgdistrikter i New York, men har lite håp om Californias delegater. Bush leder også i Georgia, Ohio og Missouri. Mye tyder på at Bush har mellom 600 og 800 delegater etter dagens 16 primærvalg. Han trenger 1034 delegater for å bli nominert som presidentkandidat i sommer. Med sikre seire i Florida og Texas 14. mars er Bush enda nærmere nominasjonen. Så får høstens valg vise om maktas menn i GOP har sørget for å skaffe en kandidat som er en sikker taper for Al Gore.