Makta rår når oppgavene fordeles

Mandag ble vi beriket med en ny utredning. «Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune», som på 12 av totalt 732 sider også gjennomgår kultursektoren.

Konklusjonen er at de ønsker en «bred gjennomgang av de mange tilskuddsordningene - med sikte på å forenkle og redusere den statlige styringen betraktelig... ved å overlate et større ansvar... til kommunesektoren».

  • Du verden! Kanskje kan det synkende samspillet mellom kunstnere og lokale myndigheter vitaliseres? Flott, selv om en «bred gjennomgang» tar tid.

Men her står mer: «Det er naturlig at regionene får et større ansvar for region-/landsdels- og knutepunktsinstitusjoner.» Og utvalget ber om at også det blir drøftet nærmere.

  • Akk ja. Bred gjennomgang og nærmere drøftinger lukter papir og byråkrati i ti år framover. Som forventet. Og når utredningen blir konkret, er, også som forventet, enigheten slutt: For De tre R-enes (Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillingene) framtid splitter utvalget: Flertallet vil både ha en «bred gjennomgang» av R-enes rolle, og ha «vurdert om ikke deler av de (tre R-enes) økonomiske midler bør overføres til det regionale nivå, slik at det regionale folkevalgte nivå blir ansvarlig for å bestille profesjonelle kulturtilbud utfra regionale prioriteringer og behov».
  • Vel, vel. Et lite skritt framover, kanskje. «Alle» vet jo at R-ene ligger på sotteseng.

Men mindretallet sier nei. De tiltror ikke «de regionale folkevalgte» den nødvendige kultur- og kvalitetsbevissthet. For hva kan ikke skje: I Midt-Norge forlanges «Bør Børson», mens Rogaland og Hordaland krever «Maktå på Straen» og «Jan Herwitz», med Ionesco og salig Ibsen som salderingsposter.

  • Dermed er vi framme ved kjernepunktet: Utvalget tilrettelegger for nok et kapittel i et evigvarende politisk spill. Hvor makta rår, basert på statens grunnleggende styringsiver. Som igjen er basert på dyp mistro til all lokal aktivitet og kompetanse.

Det gir mening til at alle de siste års viktigste endringer i en stagnert kulturpolitikk har handlet om endringer i forvaltning og rollefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune, samt forbedringer av økonomistyring i institusjonene. Og dessverre ikke om produksjon og formidling.