Maktdemonstrasjon

Du kommer langt med å være snill, man av og til når du lengst ved å være rå og kompromissløs.

Det var en kveld helt utenom det vanlige for hardrockens venner i kveld.

Slayer (gamle helter) og Slipknot (nye helter) i samme lokale samme kveld er på papiret som julaften, nyttår og bursdag for de med seige nakkevirvler.

Og det er alltid fint når teori også fungerer i praksis, og det gjaldt i hvert fall første band ut, amerikanske Slipknot. Det ni mann sterke metalorkesteret beviste tidligere i år at de har kontroll på plate. Albumet «Vol 3: Subliminal Verses» var en oppvisning i mannevond og melodiøs metal. Men det er i konsertlokalet at pakken Slipknot virkelig viser seg fram i sin herlige gru.

En mann manglet, men det er mange å ta av, inkludert to hyperaktive perkusjonister, en forstyrret dj, alle i halloweenmasker, uniformer og i et kompromissløst humør. Årets beste låt, «The Blister Exists», sitter i all sin rytmegalskap, nu-metal-flørten «Duality» løfter lokalet og gamle slagere som «The Heretic Anthem» og «People=shit» understreker bare Slipknots målrettede kaos av temposkifter, nihilistisk og brutal vokal og arenasvære death-riff. Uniformeringen og maskene virker kanskje latterlige, men fra scenen er det glitrende ide designet for for de desillsjonerte og fremmedgjorte blant oss.

Og det fine var at selv om du ikke lar deg lure, så lar du deg rive med.

Og synes du ikke de er nifse, så var Slipknot uansett nifst bra.