CD: Når Geir Jenssen sier seg lei av elektronika og søvndyssende technorytmer, er det sannsynligvis en spissformulering for å markere at sjangeren per i dag ikke byr på mye spennende - og ikke en drastisk tilbaketrekning fra musikken. Forhåpentligvis.

En maktdemonstrasjon

Han kan uansett ikke beskyldes for å være en av disse som klager uten å komme opp med bedre alternativer, for «Dropsonde» er ikke kjedelig. Tvert imot er den en maktdemonstrasjon innen sjangeren han nå tar avstand fra, og en pekepinn på hva Biosphere er, har vært og kan bli.

Ulike stiler

For mens albumet er en foredling av ulike stiler han har vært innom tidligere - fra ambient på åpneren «Dissolving Clouds» , dronende på «Daphnis 26» , til robotisk pulserende på «Altostratus» - er det også en utvikling og utvidelse av det musikalske uttrykket hans. Arktisk er et begrep som alltid har blitt brukt for å beskrive landskapet Biosphere opererer i, men her har den globale oppvarmingen nådd hans kjølige verden. Oppstykka, lag-på-lag jazztrommer har gjort musikken mer tilgjengelig og mindre bister. «Birds Fly By Flapping Their Wings» kunne vært St. Germain på sitt beste og mest komplekse, og ville for eksempel ikke vært i helt fremmed selskap på en kafésamler, mens den nydelige, vare og varme «Fall In Fall Out» er låta som best eksemplifiserer nye vendinger. Forsiktig perkussiv og melodisk forener den fortid og framtid, med stor dybde og fyldig tekstur.