Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer

KOMMENTARER

Makten er på vandring

Det er et nytt flertall på Stortinget, og det utfordrer Erna Solberg. Når Frp går sammen med de rødgrønne, kan ikke regjeringen styre, skriver John O. Egeland.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Regjeringen mistet flertallet i Stortinget da Frp sa takk for seg i januar i år. Etter noe nøling har Frp tilført ny og kraftfull energi i rollen som opposisjonsparti. Hva det kan innebære ble tydelig tidligere i denne uka. Da ble regjeringen påført åpne sår i striden om bioteknologiloven. For KrF og partileder Kjell Ingolf Ropstad er det en katastrofe. Løfter om veto i spørsmål om bioteknologi var grunnlaget for å splitte partiet og søke regjeringsmakt. KrF har vært i utakt med tidsånden siden det ble stiftet i 1933. Nå blir også mangelen på politisk relevans stadig mer åpenbar.

DECENT: Erna Solberg er positivt innstilt til alle type jobber. Video: NTB Scanpix Vis mer

Forskyvningen av politisk makt begynte under behandlingen av tiltak og økonomiske pakker knyttet til coronakrisen. Regjeringen ville ha en omfattende fullmaktslov og et lydig Stortinget når milliardene skulle rulle. Det ble tvert om. Fullmaktene ble skåret til beinet og Stortinget overtok mye av styringen i forhandlingene om krisepakker. I denne situasjonen hendte det stadig oftere at den rødgrønne opposisjonen og Frp hadde sammenfallende syn på tiltakenes størrelse og sosiale profil. Derfor ble bevilgningene vesentlig større enn hva regjeringen hadde lagt opp til. Den nye firerbanden så dagens lys.

Men maktens vandring er mer omfattende enn store saker som corona og bioteknologi. Her er noen eksempler:

  • Ap, Sp, SV og Frp har sendt forslaget til langtidsplan for forsvaret tilbake til regjeringen. De mener den er for svak og for utydelig.
  • Ap, Frp, SP og SV vil blokkere regjeringens forslag om å redusere antall rettskretser.
  • Regjeringen klarer ikke bli enig med Frp om sentrale spørsmål i rovdyrpolitikken, og Frp søker nå samarbeid med Sp og Ap.
  • Regjeringen kan gå på et nederlag i Stortinget når det gjelder beskatningen av oppdrettsnæringen. Opposisjonen kan få flertall for en annen fordeling av inntektene i Havbruksfondet.
  • Frp varslet tidlig at partiet ville sette foten ned for den planlagte kraftkabelen mellom Hardanger og Storbritannia. Regjeringen har utsatt beslutningen om NorthConnect. Regjeringen går på gummisåler når det gjelder vindkraft, et annet område der Frp har flagget kampvilje.

Coronakrisen, framtidas forsvar, bioteknologi, rovdyr, oppdrett og energiforsyning er ikke perifere områder i norsk politikk. At Frp finner sammen med de rødgrønne partiene i slike saker, betyr likevel ikke at vi får et nytt, permanent tyngdepunkt i norsk politikk. Til det er den politiske avstanden for stor. Men bruddene med den nokså monolittiske blokkpolitikken er ikke uten konsekvenser. Regjeringen Solberg er ytterligere svekket og må baute seg fram i kuling og farlig farvann.

Det er nok Erna Solberg forberedt på. I hele sin regjeringstid har Erna vært travelt opptatt med å gjete kongens harer, dvs. å fange inn og disiplinere sine borgerlige partnere. IPSOS helt ferske måling for Dagbladet viser at Høyre har vedvarende høy oppslutning (25,4 prosent) og at Erna selv står støtt i opinionen som leder av regjeringen. Men det holder ikke når regjeringsmakten skal utdeles etter valget om et drøyt år. De rødgrønne kan heller ikke ta noen valgseier på forskudd.

Derfor har alle partier begynt å utarbeide strategier for det kommende valget. F. eks. er det grenser for hvor lenge Frp kan utfordre Høyre slik det nå skjer. De første målingene etter bruddet med regjeringen var rene festballonger som nå ha mistet oppdriften. Frp strever rundt ti prosent, og må raskt finne en formel som velgerne liker. Og er det noe som er sikkert, så er det at Høyre og Frp må ha en eller annen form for samarbeid om landet fortsatt skal ha en borgerlig regjering.

Høyres vei til makten går alltid over Frp, men det er ikke nok. Venstre og KrF må løftes over sperregrensen på fire prosent. Venstres eksistens avhenger nå av at partiet får låne høyrevelgere på valgdagen. KrF er så nær slutten at partileder Ropstad kan kjenne varmen fra krematoriet.

Det er ikke helt enkelt på rødgrønn side heller. Ap tråkker vannet, Sp er i resesjon mens SV er stabile. Det kan godt skje at venstresiden blir avhengig av at både Rødt og MDG kommer over sperregrensen, med de politiske krav og komplikasjoner det vil innebære.

Jokeren i dette spillet er de langsiktige konsekvensene av pandemien. Virusets kraft kan åpne for store omstillinger i økonomien og i politiske prioriteringer. Da må partiene tenke nytt og våge mer.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer