Norske politiske selvbiografier fordeler seg på et spekter fra hevn til sak. Stoltenberg er sin generasjons suverene norske leder og plasserer seg på den saklige siden.

Den velskrevne boken understreker hans rolle som foregangsmann og bremsekloss. I mannsrolleutvalget lanserte han ideen om pappapermisjon på åttitallet. Stoltenberg var selv hjemme med sin førstefødte og bidro til å revolusjonere den norske familien. Stoltenberg var også i front i kampen for homorettigheter.

Samtidig er Stoltenberg sparegris i sin sjel. Sakene som definerer ham er kamp mot overoppheting av norsk økonomi og plasseringen av oljefondet i aksjer.

Han er på sitt beste når han beskriver handlingsregelen og pensjonsreformen, kongen av politiske reformer på totusentallet. Ikke så kjedelig som det høres ut, bedyrer sosialøkonomen Stoltenberg, og beskriver pensjonssystemet som pyramidespill og reformen som kinderegg.