Maktesløs makt

SEXFEIDE-DEBATTEN: Selv om Christian Groes-Green etterhvert har funnet utallige fine samfunnsteorier frem fra sin lenestol, er det et enkelt premiss han fortsetter å gjemme bak sofaputen, nemlig at prostitusjon i nordisk sammenheng ikke er arbeid, selv om jeg er klar over at Groes-Green skulle ønske at det var det. Selv i hans frisinnede Danmark defineres prostitusjon som et sosialt problem av staten. Forestiller Groes-Green sig virkelig at man kan løse sosiale problemer ved hjelp av fagforeninger for prostituerete? Og at et fagforeningsmedlemskort vil fjerne søvnløsheten, depresjonene, underlivsbetennelsene, kjønnssykdommene og de psykiske problemene prostituerte sliter med - eller den økte risikoen for vold, voldtekter og drap som selv «lykkelige horer» er utsatt for? Jeg synes tanken om å redefinere et sosialt og kjønnspolitisk problem som arbeid ligner forkledt kynisme, og håper ikke Groes-Green har til hensikt å foreslå denne løsningsmodellen anvendt på andre sosiale områder.

DET ER MERKELIG at Groes-Green bak sitt påståtte skjold av vitenskapelighet, som sitt ypperste argument for å innføre legalisert prostitusjon tror - tror - at når de mindreårige, de traffickerte, og de kvinnene som ønsker seg en annen tilværelse er ute av sexindustrien, så vil det stadig være en stor gruppe kvinner hvis heteste livsdrøm er å være prostituert. Jeg håper ikke jeg tar barnetroen fra Groes-Green ved å avsløre det de fleste prostituerte vet, nemlig at prostitusjon dreier seg om å få penger for å selge illusjoner og iscenesettelser. Prostitusjonens kjerneytelse er forestillingen om horekundens makt over den villige kvinnen som elsker en hvilken som helst form for sex med herr-hvem-som-helst, mange ganger om dagen. Skjærer man inn til beinet handler det for den prostituerte om å gi horekunden utløsning på kortest mulig tid, og få flest mulig penger for det. Mens man stønner villig, øver seg på å ikke merke noe for å beskytte seg selv, og håper at horekunden ikke er voldelig. Det er det ikke mye sex eller moro ved for kvinnenes vedkommende.

DET ER med andre ord ikke lenestolsfeministenes kamp for kvinners frigjøring som forvolder skade på de prostituerete, enn si stigmatiserer dem. Det er faktisk horekundene. Det sliter på både kropp og psyke å la seg penetrere og berøre av 8-10 horekunder om dagen. Spør man prostituerte om de liker det de gjør får man både ja og nei. Spør man dem om de ønsker den samme tilværelsen for sine døtre er svaret altid nei. Er det fordi prostituerte er moralister at de ikke ønsker at deres barn også skal være prostituerte? Eller er det fordi de har måttet erfare at Beauvoirs teori om at det å få penger for sex gir makt er en illusjon, som i stedet gjør kvinnene maktesløse?