LILLE SPEIL PÅ VEGGEN DER, HVEM ER... President Hassan Rouhani tar imot jubel foran et portrett av Den øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei Foto: AFP / NTB / Scanpix
LILLE SPEIL PÅ VEGGEN DER, HVEM ER... President Hassan Rouhani tar imot jubel foran et portrett av Den øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei Foto: AFP / NTB / ScanpixVis mer

Maktkamp i prestestaten

Det har brutt ut en dramatisk maktkamp i Iran, der presidenten og Den øverste leder er i tottene på hverandre.

Kommentar

For mange var presidentvalget i Iran for en måned siden nesten for godt til å være sant. Den sittende presidenten Hassan Rouhani vant i første valgomgang med over 57 prosent av stemmene, nesten dobbelt så mange som kandidaten som ble støttet av det konservative establishmentet, Ebrahim Raisi. Rouhani vant på et program hvor han forsvarte atomavtalen med USA og FN, åpning mot verden, og løfter om fortsatte økonomiske reformer.

Men i det iranske politiske systemet er det ikke presidenten som er den egentlige sjefen, det er Den øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, som har hatt jobben siden 1989. Jobben som Den øverste leder betraktes i prestestaten som en jobb gitt av gud, og er livsvarig. Den øverste leder velges av Ekspertrådet, som er en forsamling av landets fremste islamske skriftlærde.

Det var derfor dramatisk da Khamenei i forrige uke åpent ydmyket president Rouhani på et møte der også Rouhani var til stede. Khamenei kritiserte ifølge The Guardian presidentens reformiver, og mangel på økonomisk vekst, og sa:

- Herr presidenten snakket lenge og vel om landets økonomi, og vel, han sa «dette bør gjøres, og dette bør gjøres». Men hvem var det han snakket til med sine «bør gjøres»? Seg selv?

En video fra møtet viser publikum som bryter ut i latter, mens Rouhani smiler brydd. Og Khamenei fortsatte:

- I 1980- 81 polariserte presidenten den gang samfunnet i to leire, og delte landet i motstandere og tilhengere. Dette bør ikke gjentas.

Presidenten fikk så hatten passet. Men så valgte han å svare. I et møte med akademikere tidligere i uka sa han at den politiske rollen for en religiøs leder også er avhengig av legitimitet og støtte fra folket. Han refererte til profeten Muhammeds svigersønn Ali ibn Abi Talib, som ble kalif bare etter at han hadde fått støtte fra folket. Rouhani sa:

- Vi følger ikke et vestlig mønster når vi holder valg, og ber om folks stemmer. Vi er en del av en religion der imam Ali baserte sitt lederskap på folkets vilje og folkets votum, sa Rouhani.

Og dermed var ånden sluppet ut av lampa. Konfliktlinja går altså mellom mannen som er valgt av gud og mannen som er valgt av folket. Og den harde ordstriden mellom dem er oppsiktsvekkende.

Det er liten tvil om hvem som er den egentlige sjefen i Iran. Den øverste leder er både statssjef, og øverste religiøse og politiske leder, ifølge grunnloven. Men selv om presidenten ikke kan utfordre Den øverste leder direkte, så fikk han et solid mandat i valget til å ha sin egen politiske plattform. Ali Ansari, direktør ved Institutt for Iran-studier ved St. Andrews University, sier til The Guardian:

- De (det konservative presteskapet) ville sende en beskjed til Rouhani for å plassere ham tilbake i boksen. Interessant nok svarte han; det vil jeg ikke.

Et åpent opprør fra presidenten er nærmest utenkelig. Men Khameneis (77) alder, kreftoperasjon (prostata), usikkerheten rund atomavtalen som Donald Trump har sagt han vil skrote, og Irans krigføring i Syria og Jemen, skaper spenninger som er utfordrende. Og kanskje skal Iran velge en ny øverste leder i denne presidentperioden?

Ebrahim Raisi, Rouhanis motkandidat ved presidentvalget, har vært en favoritt til å bli den neste øverste leder. Men det dundrende nederlaget i presidentvalget gjør det vanskeligere å gjøre ham til Den øverste leder, fordi han åpenbart manglet folkets støtte. Dermed blir Rouhanis utfordring av Khameneis politiske autoritet enda mer interessant.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.