STRUKTURELT: «Problemet er ikke av personlig karakter. Dette er et strukturelt maktproblem», skriver artikkelforfatteren etter Kjersti Løken Stavrum (t.h.) ble ansatt som generalsekretær i Norsk Presseforbund etter Per Edgar Kokkvold (t.v.). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
STRUKTURELT: «Problemet er ikke av personlig karakter. Dette er et strukturelt maktproblem», skriver artikkelforfatteren etter Kjersti Løken Stavrum (t.h.) ble ansatt som generalsekretær i Norsk Presseforbund etter Per Edgar Kokkvold (t.v.). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Maktkonsentrasjon i norsk presse

Det er uheldig at et så mektig mediekonsern som Schibsted og landets største avis har så nær tilknytning til dem som bekler tre av norsk presses viktigste ombud.

En av pressens viktigste oppgaver er å kritisere makten. Særlig gjelder dette der maktens aktører inngår i sterke konsentrasjoner. Det har vært en økende tendens at pressen i det siste særlig har vært opptatt av uformelle maktforbindelser i form av vennskap og hvilken innflytelse dette kan ha for viktige avgjørelser innenfor administrasjon og politikk.

Men makt finnes også innenfor pressens egen rekker. Det å rette kritikk mot institusjoner utenfor mediene selv, er en selvfølge, men det er av like stor betydning at mediene også er maktkritiske i forhold til interne forhold. Særlig bør pressen være oppmerksom på hvordan det som skjer innenfor egne rekker, kan rammes av samme type mistro som den retter utad når det gjelder uformelle og halvformelle forbindelser og former for maktkonsentrasjon. Dette er nødvendig for at pressen skal bibeholde sin legitimitet som en uavhengig maktkritisk institusjon.

Dette er en problemstilling som ble aktuell i forrige uke da Kjersti Løkken Stavrum ble ansatt som generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun har sin bakgrunn i Aftenposten og Schibsted-konsernet. Det er ikke i seg selv noe problem. Problemet ligger at hun er den tredje aktør med sentral posisjon i den organiserte presse med klare forbindelser til avisa og konsernet. Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd er leder av Pressens Faglige Utvalg. Harald Stanghelle som er Aftenpostens politiske redaktør, er leder for Norsk Redaktørforening. Jeg har stor respekt for Stavrum, Haugsgjerd og Stanghelle og nærer ingen tvil om at de hver for seg er klar over hva som kreves i forhold alle former for uhildethet.

Problemet er ikke av personlig karakter. Dette er et strukturelt maktproblem. Det er uheldig at et så mektig mediekonsern som Schibsted og landets største avis har så nær tilknytning til dem som bekler tre av norsk presses viktigste ombud. Det undrer meg at pressen som ellers er så kritisk til maktens formelle og uformelle forbindelser og konsentrasjonstendenser, i så liten grad har sett på disse konstellasjonene i norsk presses organisering som en utfordring for sin prinsipielle uavhengighet.

Følg oss på Twitter