Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Malala, og alles rett til utdanning

Malala har allerede vært med på å sette retten til utdanning høyt på agendaen,og hun vil fortsette sin kamp.

REFLEKTERT:  Malala gjorde et sterkt inntrykk og var uvanlig intelligent og reflektert, skriver Bondevik etter møtet. Foto: Privat
REFLEKTERT: Malala gjorde et sterkt inntrykk og var uvanlig intelligent og reflektert, skriver Bondevik etter møtet. Foto: Privat Vis mer
Meninger

For noen uker siden møtte jeg den 16-årige pakistanske jenta Malala Yousafzai. Hun ble skutt at Taliban fordi hun kjemper for jenters rett til utdanning. Heldigvis overlevde hun attentatforsøket. Nå lever hun i England med sin familie og får legebehandling og utdanning.

Malala gjorde et sterkt inntrykk og var uvanlig intelligent og reflektert. Hun er nominert til Nobels Fredspris og har som ambisjon å bli politiker. Som hun selv sa: «Først tenkte jeg på å bli lege, for da kan jeg hjelpe andre. Men nå vil jeg bli politiker, for da kan jeg hjelpe enda flere». Godt sagt! Malala har allerede vært med på å sette retten til utdanning høyt på agendaen,og hun vil fortsette sin kamp.  

Et av FNs åtte tusenårsmål er at alle verdens barn skal ha grunnutdanning innen 2015. Det har vært stor framgang på dette området; siden årtusenskiftet har ca. 50 millioner flere barn fått skolegang. Men ennå er det 57 millioner uten. Målet blir nok ikke nådd innen 2015, og arbeidet må fortsette utover dette årstallet.

Dessuten er det mange av dem som begynner i skolen som dropper ut etter noe tid. Ofte er utdanningen også hemmet av mangel på lærere og lærebøker. Fortsatt er det færre jenter enn gutter som får undervisning. Malala kjemper spesielt for at jentene skal ha samme muligheter som gutter, noe hun blant annet markerte gjennom sine gode blogg-innlegg, til forargelse for Taliban som til slutt prøvde å ta livet hennes.

Tiltak rettet inn mot jenters rett til utdanning er derfor viktig. En annen gruppe som ligger etter, er funksjonshemmede. I utviklingsland får over 90 prosent av de funksjonshemmede ingen utdannelse., mens det hos oss er en selvfølge at også handicappede skal ha denne retten. Ved hjelp av moderne tekniske hjelpemidler er det nå lettere enn før å få gitt undervisning til alle.

Barn i konfliktfylte områder er en annen gruppe som får mindre utdanning enn andre. Det er åpenbare grunner til dette, men desto viktigere å jobbe mer for at disse sårbare guttene og jentene også får undervisning.

Det er to grunnbehov som må dekkes først hvis utviklingshjelp skal lykkes: Helse og utdanning. Uten helse kan vi ikke gjøre noe. Uten utdanning er det begrenset hva en kan bidra med. Derfor må disse to områdene prioriteres i all utviklingspolitikk, også på de rike lands bistandsbudsjetter.

I Norge har bevilgninger til utdanning som andel av det totale bistandsbudsjettet gått ned de siste årene. Vi får håpe at en ny regjering og nytt stortingsflertall retter på dette. Det jobbes mye internasjonalt for å trappe opp innsatsen for at alle barn skal få utdanning: FNs generalsekretær har tatt initiativet «Education First», med tidligere statsminister Brown som sin spesialrepresentant.

Den samme Brown leder et høynivåpanel for utdanning og utvikling, hvor jeg selv har gleden av å være medlem. Vi jobber for å motivere nåværende politiske ledere til å prioritere utdanning høyere. Det er opprettet flere internasjonale fond for å bidra økonomisk. I tillegg til flere lands regjeringer, gir også mange bedrifter økonomisk støtte. Mange frivillige organisasjoner, også fra Norge, har iverksatt en global kampanje for alles rett til utdanning.

Hvis Malala får Nobels Fredspris, vil saken få enda større fokus. Det fortjener den!   

Bondeviks innlegg er opprinnelig skrevet for hans faste spalte i «Pensjonisten», som kommer ut neste uke.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media