Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Målekulturen i skolen rammer hele samfunnet

Regjeringen svekker de estetiske fagene og synes matematikk, regning og skriving er løsningen på nærmest alle problemer.

Med en sorteringsskole  er jeg overbevist om at vi ikke får dem som best er egnet til å håndtere det sårbare og komplekse i medmenneskelig interaksjon, både faglig og ellers.
Med en sorteringsskole er jeg overbevist om at vi ikke får dem som best er egnet til å håndtere det sårbare og komplekse i medmenneskelig interaksjon, både faglig og ellers. Vis mer
Meninger

Albert Einstein har sagt: «Alle er født som genier. Men hvis du dømmer en fisk etter dens evne til å klatre i et tre, vil den resten av livet tro at den er dum». Overført på vår skole i dag, virker det ubehagelig treffende. Den målekultur som preger skolen i dag, er mildt sagt skremmende. Den rammer i første rekke på individnivå, dernest hele samfunnet vårt.

Det siste tiåret har de estetiske fag blitt kraftig svekket - musikk, dans og dramatilbud legges ned - et resultat av at kunstfag fra 2003 ikke lenger er obligatorisk for lærere under utdanning. Og med det har elever som i disse fagene fant mål, mening og trivsel i skolehverdagen mistet mye av sin motivasjon.

Pisa-tester og normative prøver gir oss neppe de flinkeste og beste kandidatene til yrker som lærere, leger, sykepleiere - yrker som krever mer enn målbare kunnskaper. Egenskaper som empati, innlevelse, omsorg er i disse yrker avgjørende for å kunne gjøre en god jobb for den enkelte og for et godt samfunn å leve i. Dette er vanskelig å måle, og den ensidige kvantitative testingen av unge mennesker som er motivert for å gjøre en meningsfull jobb er feil.

Hvordan kan utdannede lærere forholde seg til og utføre slike tester uten å miste sin personlige integritet og selvrespekt? Har utplukkingen av de beste ført til at vi har fått lærere som lydig utfører politikere og byråkraters regler og pålegg uten å reagere på vurderingskrav som åpenbart er krenkende for en stor del av elevene? Får vi de mest egnede legestudentene ved å bare sortere ut fra seksere i realfag og gymnastikk?

De siste års forskning innen nevrovitenskap og nevrobiologi viser at følelser er grunnlaget for at rasjonell tekning skal kunne finne sted. Uten følelser, ingen rasjonalitet. Kognitiv psykologi har for lengst poengtert at det følelsesmessige dominerer vår hukommelse, vi husker det som rører oss følelsesmessig og ikke den abstrakte kunnskapen.

Med regjeringen vi nå har, synes matematikk, regning og skriving løsningen på nærmest alle problemer i skole og samfunn. Med den såkalte evidensbaserte kunnskapen i førersetet og svekkelsen av de estetiske fag, står sorteringsskolen sterkere enn noensinne. Med et slikt skolesystem er jeg overbevist om at vi ikke får dem som best er egnet til å håndtere det sårbare og komplekse i medmenneskelig interaksjon, både faglig og ellers.

Kunstfag hører sammen med gode læringskulturer. Vi vet at dette gir motivasjon til innsats i andre fag. Vi trenger en skole for framtida der kunstfag styrkes og forestillingsevne, respekt for ulike evneprofiler og modning er styrende prinsipper. Relativitetsteoriens far får siste ordet: «Forestillingsevne er viktigere enn kunnskap. For mens kunnskap definerer alt vi allerede vet og forstår, peker forestillingsevne mot alt som vi ennå kan oppdage og skape.»