TILLIT: Den virksomme medisinen mot New Public Management heter tillit, skriver Tore Nyseter. Foto: NTB scanpix
TILLIT: Den virksomme medisinen mot New Public Management heter tillit, skriver Tore Nyseter. Foto: NTB scanpixVis mer

New Public Management:

Målesyken som lammer velferden

Vår reformivrige regjering bør nå konsentrere seg om kun én reform: En tillitsreform i offentlig forvaltning. NPM som styringsform må avvikles.

Meninger

Offentlig velferd i Norge er blitt rammet av en alvorlig sykdom, som er diagnostisert som målesyken (metimur morbus). Tilstanden er en virussykdom, og som alle vet er virussykdommer vanskelig å kurere. Tilstanden har gradvis og i økende grad rammet velferden siden 1980-tallet. Viruset er importert og ble bragt til Norge av regjering og storting under navnet New Public Management (NPM) (novum publicae procuratio), og er vedtatt som styringsform i offentlig sektor.

Spaltist

Tore Nyseter

har flere år bak seg i helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning. Han er nå pensjonist, og har skrevet boka "Velferd på avveie". Han sitter i Det sentrale eldreråd i Oslo kommune.

Siste publiserte innlegg

Viruset er karakterisert ved at det fører til lammelse (parese, paralyse) hos fagfolk og instanser som skal gi velferdstjenester til befolkningens ulike behov, fordi viruset flytter fokuset fra behandleroppgaver og over på rapportering, kontrollfunksjoner, bunnlinjen, og fra tillit til mistillit.

Det betyr at brukere av vår velferd (eks. barnehager, barnevern, helsetjenester, Nav og skoler) rammes av sykdommen med omfattende og unødige rapporteringer som gir reduserte og dårligere faglige tilbud.

Sykdommen har i tillegg en alvorlig bivirkning, nemlig økende byråkrati, som det er meget vanskelig å behandle. Det medfører i tillegg et nytt alvorlig symptom i offentlig velferdssektor, som er karakterisert ved redusert faglig utfoldelse, medbestemmelse og utvikling.

Sykdomstilstanden har utviklet seg til en epidemi og ser ut til å ha stabilisert seg som en kronisk sykdom i offentlig forvaltning. Men lar målesyken seg behandle?

Det foreligger nå flere forskningsbaserte studier som viser at det finnes behandlingsmuligheter for denne alvorlige sykdommen, men det krever politisk mot og initiativ. Og det er mange fagfolk i velferdssektoren (barnehagelærere, lærere og helsepersonell) som lenge har ropt om hjelp mot denne sykdommen og etterlyst adekvate behandlingsformer.

Sykdommen har følgetilstander som fryktkultur med angst for å gjøre feil pga. strenge kontrollregimer, og angst for å bli trakassert, og angst for reduserte karrieremuligheter dersom det varsles om kritikkverdige forhold som kan gå utover brukerne. Konsekvensen av fryktkulturen er psykiske og somatiske plager som øker sykefraværet. Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning at denne sykdommen blir utryddet.

Våre velferdsmyndigheter og politiske ledelse har hittil ikke vært villige til å investere i forebyggende arbeid og iverksette tiltak for å utrydde sykdommen. I Sverige derimot har regjeringen besluttet at smittekilden og årsaksfaktorene til sykdommen (NPM) skal fjernes. Og i Danmark har det vært utført en omfattende studie som dokumenterer de ulike årsaksfaktorene, og som gir en god resept på hvordan sykdommen kan behandles og utryddes.

Det siste er en omfattende studie fra vårt naboland i sør, hvor 400 ledere og 6 000 medarbeidere deltok i et omfattende forskningsprosjekt. Studien gir håp om at sykdommen kan kureres, forutsatt at myndighetene er i stand til å foreskrive den nødvendige resept basert på nyere evidensbasert kunnskap og mangeårige erfaringer.

Den danske studien er nylig publisert i boken «Tillidsskabende ledelse i offentlige organisasjoner» (Hornstrup, Lykkegaard Laursen og Laursen, 2017). I korthet blir det blant annet konstatert at NPM fører til et økende og selvforsterkende byråkrati som hindrer effektivitet, ansatte opplever at de fratas deres profesjonelle dømmekraft og at toppstyrte kontrollrutiner senker de ansattes engasjement og forringer samarbeid.

Velferdsoppgaver til befolkningen krever samarbeid. Medisinen den danske studien konkluderer med er tillit, som er selve grunnstoffet i et godt samarbeid og avgjørende for kvaliteten i arbeidet. Tillit handler om fokus på primæroppgavene ikke på rapportering og kontroll. Utfordringen er å finne den rette balansen mellom tillit og nødvendig kontroll. Det løses best ved at de ansatte deltar i en bottom-up styrt prosess.

Denne studien føyer seg inn i rekken av en rekke andre rapporter. Her bør nevnes professor Christopher Hood ved Oxford, som var den som introduserte begrepet NPM. Han har over flere tiår studert erfaringer og rapporter, og hans konklusjon er at NPM er fullstendig uegnet som styringsform i offentlig sektor.

Vår reformivrige regjering bør nå konsentrere seg om kun én reform: En tillitsreform i offentlig forvaltning. Det vil styrke effektiviteten og øke kvaliteten i velferden.

Den virksomme medisinen mot NPM, som heter tillit (fiducia) er tatt i bruk ved Ringerike sykehus på Hønefoss, og behandlingen har hatt umiddelbar virkning som økt trivsel, faglig utfoldelse, trygghet, medbestemmelse, mindre sykefravær, bedre effektivitet og fornøyde pasienter.

Regjering og storting bør gi denne medisinen på blå resept til alle statlige og kommunale instanser innen velferden før skadevirkningene av sykdommen blir for store. Kommunenes interesseorganisasjon (KS) må også bidra til at denne styringsformen avvikles.

Mange steder er skaden allerede skjedd. Tilstanden er invalidiserende og berører hele velferdssamfunnet. Det haster derfor med å få sykdommen utryddet. Stortinget som vårt øverste velferdspolitiske organ må rydde opp i dette. Det betyr i klartekst at NPM som styringsform må avvikles.

Adekvat medisin er allerede utviklet. Den handler så enkelt som tillitsbasert ledelse og ikke byråkratisk styring og kontroll.