LIVSFARLIG REDSKAP: Disse rakettene med kjernefysiske stridshoder bør bli der de er, på landjorda, men Utenriksdepartementet forsvarer Natos rett til å beholde kapasiteten til kjernefysisk avskrekking. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LIVSFARLIG REDSKAP: Disse rakettene med kjernefysiske stridshoder bør bli der de er, på landjorda, men Utenriksdepartementet forsvarer Natos rett til å beholde kapasiteten til kjernefysisk avskrekking. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Målet er en verden fri for kjernevåpen

Å kunne kontrollere at nedrustningen faktisk finner sted er avgjørende for tilliten til internasjonale nedrustningsavtaler.

Meninger

Ward Wilson tar opp et viktig spørsmål i onsdagens kronikk om kjernevåpnenes plass i det globale sikkerhetsbildet.

Nord-Koreas siste kjernefysiske prøvesprengning viser dessverre hvor aktuelt spørsmålet er. Men Ward Wilson skaper i sin kronikk et inntrykk av at det har foregått et linjeskifte i norsk politikk på kjernevåpen. Der tar han feil. Dagens norske sikkerhets- og atomvåpenpolitikk er en videreføring av tidligere regjeringers politikk på dette området.

Norge ønsker, i likhet med våre allierte, en verden uten kjernevåpen. Så lenge slike våpen finnes, vil Nato likevel beholde kapasiteten til kjernefysisk avskrekking. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken, som også er forankret i alliansens strategiske konsept fra 2010.

Regjeringen jobber systematisk for målet om en kjernevåpenfri verden. Her må det arbeides konkret, langsiktig og langs flere spor.

Den nylige norske bistanden til gjennomføringen av den historiske atomavtalen med Iran er et godt eksempel på nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid i praksis. Norge bidro i desember med å finansiere og transportere naturlig uran til Iran. Dermed kunne forpliktelsene i avtalen overholdes. Det at Norge ble bedt om å gi sin støtte, er en anerkjennelse av Norge som en solid og troverdig partner på kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning internasjonalt.

Et annet eksempel på konstruktivt nedrustningsarbeid er innsatsen for verifikasjon av nedrustning. Å kunne kontrollere at nedrustningen faktisk finner sted er avgjørende for tilliten til internasjonale nedrustningsavtaler.

Regjeringen har stilt seg bak den forrige regjeringens initiativ om humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Vi har derimot ikke kunnet støtte resolusjoner som tar til orde for å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen, uten at landene som besitter slike våpen er med i prosessen. Dette har aldri være norsk politikk, verken nå eller under tidligere regjeringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook