DEBATT

Debatt: sukkeravgiften

Målet med «sukkeravgiftene» er ikke bedret folkehelse

Hvorfor galt går galt i avgifts- og folkehelsepolitikken.

SUKKERINNTAK: Siden 2000 er det årlige forbruket av sukker gått ned fra om lag 43 til 27 kilogram per innbygger, skriver artikkelforfatter. Foto: Mariam Butt / NTB Scanpix
SUKKERINNTAK: Siden 2000 er det årlige forbruket av sukker gått ned fra om lag 43 til 27 kilogram per innbygger, skriver artikkelforfatter. Foto: Mariam Butt / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Hvorfor galt går galt» het en av Gudmund Hernes' bøker om lover for det moderne menneske. NHO Mat og Drikke skal riktignok ikke påberope seg den tidligere helseministerens støtte i debatten om norsk avgiftspolitikk. Men galt går uansett galt når Folkehelseinstituttets Knut-Inge Klepp argumenterer for at de snart hundre år gamle norske «sukkeravgiftene» er et godt virkemiddel i folkehelsepolitikken.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, som mat- og drikkenæringen tok initiativ til i 2016, er et viktig instrument for å nå dette målet.

Denne ambisiøse avtalen skal bidra til å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd, og det skal legges til rette for at barn etablerer kostvaner som fremmer god helse.

Et mål i avtalen er at maksimalt 10 prosent av befolkningens energiinntak skal komme fra tilsatt sukker. Siden 2000 er det årlige forbruket av sukker gått ned fra om lag 43 til 27 kilogram per innbygger. Ingen land har en høyere andel sukkerfritt brussalg enn Norge; til nå i 2018 over 51 prosent. Og næringslivet har etablert Matbransjens faglige utvalg, en selvreguleringsordning der utgangspunktet er at markedsføring av mat og drikke bør søke å bidra til et balansert og variert kosthold.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer