Målrettet

Grei kar med grei popmusikk.

Strengt tatt er det bare Robbie Williams som har maktet å nå nye høyder etter avsluttet boybandkarriere. Den irske tobarnsfaren og kjernekaren Ronan Keating (25) fra Boyzone bør ha nesten like gode sjanser til å etablere en selvstendig karriere med sitt andre soloalbum, om enn som et sensitivt «svigermors drøm»-alternativ til Robbies litt røffere og tøffere entertainerrolle.

På alvor

Akkurat som for Williams har det krevd tid for Keating å distansere seg skikkelig fra Boyzone-fortida. På «Destination» framstår han som en målrettet og moden artist med et inderlig ønske om å bli tatt på alvor, og det fortjener han å bli.

I New Radicals' Gregg Alexander har Keating alliert seg med en produsent og låtskriver som makter å balansere mellom det åpenbart superkommerse og det mer kvalitative håndverket som ligger i å lage hits.

Mye fyllstoff

«Destination» er et ganske typisk velprodusert og produktorientert popalbum som ivaretar denne balansen med brukbart hell.

De viktige, tydelige hitene er på plass - som den forelskete åpningslåta «I Love It When We Do» , den spretne «Lovin' Each Day» og den countrypoppete kraftballaden og radiohiten «If Tomorrow Never Comes», men som tilfellet ofte er, blir det litt i overkant mye fyllstoff til at det blir et helstøpt artistisk album .

Men Ronan Keating er på god vi mot en destinasjon som en av boybandgenerasjonens vinnere.

MODEN: Ronan Keating framstår som en målrettet og moden artist med et inderlig ønske om å bli tatt på alvor, og det fortjener han å bli, ifølge Dagbladets anmelder.