Mama mia - så langdrygt

Mytene om middelhavsmammaen er mange. Fellini-eleven Lina Wertmüller har tatt tak i et skrekkeksemplar av sorten: En latinsk mamma som driver med heksekunster, som myrder sine venninner og koker såpe på dem - av ren kjærlighet.

Utgangspunktet for dette teaterstykket fra slutten av 80-åra er visstnok en sann hendelse i Sør-Italia på 60-tallet. Wertmüller bruker historien om den virkelige trippelmordersken Leonarda Cianciulli til å konstruere et grotesk mammadyr, som av overdimensjonert kjærlighet til sin sønn og under innflytelse av mørke makter, hogger ned og koker opp venninnene rundt seg. En for en.

Mussolini

Den sceniske historien er burlesk og fabulerende, har Mussolinis Italia som bakteppe, og balanserer i problematiserende grenseoppganger mellom normalitet og galskap, godhet og ondskap.

Ti skuespillere lager ti latinske kvinnekarakterer mellom kjøkkenkrok og opphengte lakner på prøvesalen på Det Norske Teatret. I sentrum står Jorunn Kjellsby som sjefheksa selv, den tilsynelatende godslige Leonarda. Rundt henne kommer og går blant andre Britt Langlie som den mislykte operasangerinnen Virginia, Ines Prange som tjenestejenta Ardilia og Trini Lund som moralvokteren som seinere blir Mussonlini-tilhenger, Adelina.

Kjedelig

Det er ti kvinnelige skuespillere som hver især er dyktige til å forsvare og utlevere sine karakterer. Problemet er bare at det er i grunnen det eneste som skjer på scenen: Skuespillere som kommer inn og forsvarer rollefiguren, for så å gå ut igjen. Oppsetningen mangler ellers det meste: Energi, framdrift og latinsk liv og røre som når ut over scenekanten. Regissør Lasse Dehle har laget en sober, men akk så kjedelig oppførelse, der Det Norske-seigheten har lagt seg som en våt dyne over dette italienske marerittet.

Men «Kjærleik og magi i mammas kjøkken» har formodentlig løst et problem for teatersjef Vidar Sandem. Det er ikke så ofte man får sysselsatt så mange modne kvinnelige skuespillere på en gang.