FORHATT MAMMA : Forfatter Amy Chua beskyldes for å være et farlig kattedyr. Foto: Scanpix
FORHATT MAMMA : Forfatter Amy Chua beskyldes for å være et farlig kattedyr. Foto: ScanpixVis mer

Mamma er mus - ikke tiger

Norske foreldre forteller heller sine middelmådige barn at de er genier.

VG har tatt opp den amerikanske tråden og diskuterer tigermødre og oppdragelse. BI-professor Tor W. Andreassen mener tigerbarna er i ferd med å utkonkurrere norske barn, som er oppdratt til «å bli late og fete». Dagens oppvoksende generasjon har aldri opplevd å bli stilt krav til.

DE HAR NEMLIG curlingforeldre som løper foran og vifter vekk alle problemer på deres vei. Dermed risikerer norske studenter å bli fullstendig utkonkurrert, mener BI-professoren som selv er tigerpappa. Resultatene og ambisjonene til utenlandske studenter og andregenerasjons innvandrer viser at han er inne på noe.

OM TI ÅR kommer vi - dagens kravløse, dumsnille foreldre - til å bli anklaget av våre barn for ikke å ha tvunget dem til å pugge gloser og øve på pianoleksa. Våre sønner og døtre kommer til å brøle: «Mor, du sviktet meg! Hvordan kunne du sy puter under armene på meg?» Og gjett hvem som må betale utgiftene til terapi hos psykologen?

AMY CHUA ER tobarnsmora og jussprofessoren som ga ut boka «Battle Hymn of the Tiger Mother» i januar. Der forklarer hun hvorfor kinesiske mødre produserer vellykkete barn som blir dyktige akademikere, musikere og vitenskapskvinner. Metoden er en autoritær oppdragerstil uten slinger i valsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis døtrene ikke utøvde tilstrekkelig flid ved pianotangentene, truet mor med å brenne kosedyrene deres. Mest harme har det vakt at tigermamma også nektet datteren å gå på do, og å drikke, inntil hun mestret et pianostykke perfekt. Poenget er at middelmådighet ikke er nok.

TIGERMAMMA-DEBATTEN er god fordi den treffer moderne foreldre der vi står og vifter med kostene våre - i latterlige klovnebukser som ungene ler av, for å holde meg innenfor curlingterminologien.

NÅ ER FORELDRE i ferd med å våkne og bli selvkritiske. Vi innser at vi kan være for snille og greie. Vi er ikke kjempende tigere med klør, men gåsemødre som tripper foran. Vi er feige pudler - selskapsdyr - som logrende forsikrer med store hundeøyne at Markus og Emma er «geniale» og «har masse talent og helt sikkert kan bli noe kreativt på tv» - mens avkommet egentlig er nokså middelmådige.
Vi holder på å innse at vi tilrettelegger for mye. Vi er tjenere i stedet for autoriteter, og fagfolk mener vi oppdrar «glasurgenerasjonen».

NORSKE FORELDRE er ikke tigere, men overbeskyttende løvemødre. Vi er stolte som haner av våre barn, og noen skikkelige hønemødre. Noen ganger framstår vi som forvirrede, dumme kaniner eller små mus som iler av gårde i ring. Noen mødre er riktignok klatremus. Andre er husmus eller spesielt tilpasningsdyktige brunrotter, mens luremusene sjelden får barn. Men heldigvis er foreldre som minner om slu rever, taranteller eller pytonslanger - de stiller med advokat når poden får dårlige karakterer på skolen - lite utbredt her i landet.

SELV LIKER JEG å se på meg selv som en krysning av ei sta geit, ugle, bamsemor og Kung Fu Panda. Når avkommet må rives ut av sine dyner klokka halv åtte, hender det riktignok at jeg blir en lemen, altså en smågnager i marsvinfamilien, kjent for sitt frådende raseri med klaprende tenner. Det holder neppe for Amy Chua. Sannheten er at jeg ikke har ambisjoner om å være noe mer enn en helt vanlig sau. For som kriminolog Liv Finstad sa det den gang hun stilte som politiker for Rød Valgallianse i 1983, og skulle forsvare RVs landbrukspolitikk direkte på NRK: Sauer er ålreite dyr.