KONGELIG BUDSKAP: Hva vil du fortelle kong Harald om ditt liv? spurte Dagbladet og filmskaperen Hisham Zaman, i forbindelse med Zamans film «Brev til kongen». Dette er et av de beste bidragene. 
Illustrasjonsfoto: Svein Aage Nilsen / NTB Scanpix
KONGELIG BUDSKAP: Hva vil du fortelle kong Harald om ditt liv? spurte Dagbladet og filmskaperen Hisham Zaman, i forbindelse med Zamans film «Brev til kongen». Dette er et av de beste bidragene. Illustrasjonsfoto: Svein Aage Nilsen / NTB ScanpixVis mer

«Mamma — storebror er død»

Brev til kongen.

Debattinnlegg

Først så vil jeg si at du er en fantastisk flott konge med en flott dronning ved din side. Dere har oppfostret to barn dere kan være stolte av. Jeg har lyst å fortelle deg om ett av mine tre fantastiske barn. Det har jeg lyst å gjøre for jeg er så redd for at han skal bli glemt. Ikke av oss som er familien hans, men av alle andre. Han er ikke i denne verden lenger. Jeg leste en artikkel i ei avis i høst om en far som hadde mistet sin datter, han sa at han var far til en engel. Dette syns jeg var veldig fint sagt. Da kan jeg si at jeg er mor til en engel.

Når min sønn var født så synes jeg han var den vakreste i verden. Han ble etter hvert storebror til to yngre søsken. De var en fin gjeng som hadde mye moro i lag, men storebror hadde alltid en omsorg for søsknene sine. Barneåra deres husker jeg med mye aktivitet og spillopper. Min sønn hadde så mye energi og den ble alltid brukt på noe positivt. Han begynte tidlig med å hjelpe oss vokse med ulike jobber som skulle gjøres i og rundt hjemmet. Spørsmålene hans om hvordan alle mulige ting fungerer haglet over oss og vi måtte gå til innkjøp av et helt bibliotek for å klare å svare på alt. Det var før vi hadde mulighet til å google alt mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han begynte etter hvert på skolen, det viste seg at han var skrudd sammen slik at han ikke klarte å knekke lesekoden. De kaller det dysleksi. Han jobbet i timevis hver dag for å knekke den koden. Han klarte seg til slutt bra på lesing og skriving. Jeg forsto plutselig hvor viktig det er at barn får oppgaver som de mestrer slik at de kan få den selvtilliten di trenger. Alle er gode til noe. Min sønn var god til så mye!

Han hadde så mange positive hobbyer som han benyttet fritiden sin til. Jakt og fiske vart etter hvert viktige deler av livet hans. Turer i fjellet både sommer og vinter er fine minner å se tilbake på. Bilder fra turer vi har hatt i lag dukker med jevne mellomrom opp i hodet mitt. Det er nyfisket fisk som krøller seg på steikepanna på stormkjøkkenet en fin sommerdag. Eller høst turer på bærplukking, jeg klarte aldri å holde følge med det tempoet som han plukket bær i. Har du noen gang vært på tur i naturen med en person som ser alt dyreliv som eksisterer der? Min sønn var slik - det var en opplevelse å gå på tur med han. Overalt var det noe han kunne vise, enten et reir i toppen av et tre, en hjort bak noen trær, en ørn på himmelen. Det var fantastisk.

Min sønn var kanskje altfor snill, han gjorde aldri noe galt. Han var et fint menneske. Alltid omtanke for andre mennesker. Sa aldri nei til å hjelpe noen og du hørte aldri at han sa noe negativ om andre. Han vart etter hvert en flott ung mann. På et tidspunkt så oppdaget jeg at han ga meg gode råd, plutselig var mitt eget barn blitt mer voksen og klokere enn gamle mor. Jeg var så stolt av den kjekke sønnen min. Han giftet seg, men fikk aldri oppleve sin første bryllupsdag.

For to år siden fikk jeg telefon fra min yngste sønn. «Mamma - storebror er død». Verden stoppet opp, jeg hørte hva som ble sagt men forsto det ikke. Min sønn var omkommet i en ulykke sammen med flere andre. Tiden etterpå var bare et kaos. Vi fikk mye hjelp av mange i tiden etter ulykken og vi forsøkte å komme oss tilbake til et så normalt liv som vi kunne. Etter hvert så blir livet normalt for alle andre, og de tenker nok ikke på at vi har mistet en sønn. Det er derfor jeg ønsker å skrive dette brevet i dag, for jeg er så redd for at han skal glemmes. Jeg opplever i møte med venner og bekjente at det er ingen som nevner min sønn, og da blir jeg så lei meg. Det er som om han aldri har eksistert. Hjemme hos oss er han en stor del av livet vårt og det vil han alltid være. Jeg har et stort ønske om at andre og kan snakke med oss om han, på samme måte som vi snakker om deres barn og de andre barna våre.

Det er vel ikke noe du kan gjøre med dette kjære konge. Men takk for at du hørte på meg. Hilsen en mor som forsøker å lære seg å leve på nytt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook