NEDERLAGET: Forbundskansler har nederlaget skrevet i ansiktet etter bruddet i regjeringsforhandlingene natt til mandag. Foto: AFP / NTB Scanpix
NEDERLAGET: Forbundskansler har nederlaget skrevet i ansiktet etter bruddet i regjeringsforhandlingene natt til mandag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Regjeringsforhandlinger i Tyskland

Mamma Merkels nederlag

Tyskerne våknet til et sjokk mandag. Regjeringsforhandlingene hadde kjørt seg fast. Det er først og fremst forbundskansler Angela «Mutti» Merkels nederlag.

Kommentar

Euroen falt i verdi. EUs største land, og klart største økonomi, befant seg i en slags politisk krise etter at det liberale partiet Fridemokratene gjorde det klart at det trakk seg fra regjeringsprosjektet da tidsfristen for forhandlingene gikk ut ved midnatt, natt til mandag. Det er nå helt åpent hva som vil skje, om det blir en mindretallsregjering mellom de konservative søsterpartiene CDU/CSU og De grønne, uten Fridemokratene, om det igjen blir en storkoalisjon med sosialdemokratene i SPD, eller om det blir nyvalg. Merkel sa mandag kveld at hun heller ville ha nyvalg framfor å lede en mindretallsregjering. Men president Frank-Walter Steinmeier skal nå ha samtaler med partilederne for å forsøke og finne en politisk løsning uten nyvalg.

Tyskland - og før det Vest-Tyskland - har ikke hatt en mindretallsregjering i etterkrigstida. Stabilitet - for enhver pris - har vært et slags mantra, etter kaoset og det demokratiske sammenbruddet i mellomkrigstida. Det er derfor oppsiktsvekkende at Fridemokratene - partiet som historisk sett har balansert makta i etterkrigstida mellom CDU/CSU og SPD - har brutt for handlingene. Fridemokratenes leder Christian Lindner virket ganske kategorisk da han etter bruddet sa at det ikke var noe «grunnlag for tillit» i forhandlingene.

- Det er bedre å ikke styre, enn å styre galt, sier han. Ikke mindre kategorisk.

Valget i september var et politisk jordskjelv. Det innvandrerfiendtlige AfD kom inn i Forbundsdagen for første gang. Partiet ble landets tredje største, og fikk inn nesten 100 mandater. Men det andre som skjedde var like viktig, og det var at både CDU og det bayerske søsterpartiet CSU på den ene siden, og SPD på den andre siden, gjorde elendige valg. Samtidig. Det var AfD som ødela mekanikken i at ett av de to store vant valget. De spiste grådig blant velgerne fra begge de to store partiene.

Sosialdemokratene gjorde et katastrofevalg i september, det verste etter krigen, og fikk bare 20 prosent av stemmene. Katastrofevalget kom til tross for at den nye partilederen Martin Schulz ble tatt imot med velvillig nysgjerrighet i vår, og hadde meningsmålinger på rett under 30 prosent, like bak Merkels kristeligdemokrater. Kristeligdemokratene fikk til slutt 33 prosent av stemmene, men det var åtte prosent mindre enn ved valget i 2013. De store blødde.

Etter å ha vært juniorpartner i en storkoalisjon med kristeligdemokratene, har sosialdemokratene gjort det klart at partiet går i opposisjon. Det er lite som tyder på at partiet igjen er klart til å bli juniorpartner i en regjering med Merkel som sjef. Analysen i partiet er at det ble for usynlig, og at det var vanskelig å distansere seg fra det som var regjeringens politikk. Partiet ofret seg og ga Tyskland en flertallsregjering. Men det er ikke villig til å ofre seg igjen. Nå er det tydelig opposisjonspolitikk som gjelder.

Angela Merkel og flyktningpolitikk har vært den vanskeligste nøtta i forhandlingene med Fridemokratene og De grønne. Det var et sjokk i Tyskland da en million flyktninger strømmet inn i Tyskland høsten 2015, etter at Merkel åpnet dørene. Merkels liberale flyktningpolitikk bidro dermed både til å gjøre AfP til Tysklands tredje største, og til at regjeringsforhandlingene etter valget i september krasjet. De to tingene henger ubehagelig nært sammen.

Resultatet er at det ledende landet i EU - motoren i unionen - ikke er i stand til å danne regjering. Spøkelsene fra den «uvirkelige» høsten for to år siden - da Europa våknet til flyktningkrisa - henger tungt over Tyskland. Etter Brexit og Trump er heller ikke Tyskland spart for «det utenkelige».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook