«Mamma Mia» er en vinner

Her møter alle surpomper sitt Waterloo.

Se bildeserie fra premieren her.

MUSIKAL: En ABBA-låt fenger fra første verselinje. DET gjør ikke norske «Mamma Mia». Det tar et kvarter — tjue minutter før festen kommer skikkelig i gang. Men, som vi vet, når ABBA spilles, vil alle danse.

Scenografisk ligger musikalen nær originalen i London, dramaturgisk fraviker den lite fra både originalmusikal og film. Språklig er den ny.

Super Trouper
Men det som gjør Oslo-versjonen til en ny versjon er likevel først og fremst ensemblet. Og blant dem: «Mamma Mia»en selv, Heidi Gjermundsen Broch.

At hun som 34-åring bare er 12 år eldre enn sin scenedatter Mari Lerberg Fossum er en mindre distraksjon, men Heidi er «Super Trouper» og gjør rollen til sin egen. Hennes samstemte sidekicks Kjersti Elvik og Arlene Wilkes er også en dynamisk duo, noe som minner oss om at det er altfor lenge siden vi har sett sistnevnte på norske scener (teatersjefer: dette er et hint). Da holder ikke fedretrioen samme høye nivå. Paul Ottar Haga skrur på sjarmen så det burde rekke for alle tre, men Heine Totland overdriver feminine fakter og Nils Christian Fossdal framstår som heller anonym.

Vårt unge forelskede par, Espen Grjotheim og Mari Lerberg Fossum, passer begge til rollene sine. Søte, samspilte og med merkbar scenekjemi.

Glad og ukomplisert
Historien er enkel, glad og ukomplisert, og suksessen er i mindre grad bygd på den, enn på gleden over gjensyn og gjenhør, med 70-tallets kostymer og farger, og med ABBAs suksesslåter. Allsangfaktoren går litt ned all den tid sangtekstene blir framført i nyoversettelse og publikum ikke lenger kan tekstene utenat, men melodiene er de samme gamle, fengende og festlige.

Ingrid Bjørnovs sangoversettelser flyter godt, bedre enn Linn Skåbers nye norske dialog.

Alt i alt er «Mamma Mia» en vinner. Og ABBA hadde rett: Vinneren tar alt. 


Les også:

- Du gjør ikke «Mamma Mia!» for å tøffe deg for gutta

Se hvordan «Mamma Mia» blir på norsk