KVINNERS ARBEID:  Anniken Huitfeldt var nylig ute og etterlyste en forklaring på kvinners sykefravær, og sa samtidig at «folk som har møtt veggen må karre seg på jobb». Er det virkelig kvinners holdninger til arbeid som er problemet? Illustrasjonsfoto: Scanpix
KVINNERS ARBEID: Anniken Huitfeldt var nylig ute og etterlyste en forklaring på kvinners sykefravær, og sa samtidig at «folk som har møtt veggen må karre seg på jobb». Er det virkelig kvinners holdninger til arbeid som er problemet? Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Mamma tar støyten

Poenget, Anniken Huitfeldt, er at det er kvinner som fortsatt har hovedansvaret for familiens helse.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt har nylig gått ut i mediene og spurt hvorfor deltidsansatte er like syke som heltidsansatte. Hun vil ha en debatt om kvinners sykefravær som er 60 prosent høyere enn blant menn. Sykefraværet er høyest i helsesektoren der mange arbeider deltid. Hun antyder at det har med kvinners holdning til jobb å gjøre. Skal vi slå oss til ro med at det er kvinnene som må ta seg sammen?

For det første er debatten gammel og dukker alltid opp når en ny minister tar mål av seg til å ordne opp i sykefraværet. For det andre hevder Huitfeldt at forskerne ikke vet. Det vi imidlertid vet er at de som bruker sykelønnsordningen og permisjonsdager når noen i familien blir syke, sparer staten for enorme summer hvert år.

Nasjonale undersøkelser av pårørendearbeid og finansiering av uformell omsorg i hjemmet viser at kvinner fortsatt tar en betydelig del av det uformelle omsorgsarbeidet i hjemmet. Mange kvinner går over i deltid for å ta vare på barn, syke barn, syk partner eller syke foreldre. Poenget er at det er kvinner som fortsatt har hovedansvaret for familiens helse. Familieomsorgen er i følge Helse- og omsorgsdepartementet på størrelse med spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenestene målt i antall årsverk. Vår forskning viser at en stor andel av pårørende selv får helseplager som følge av lang tids omsorg for andre. Mange av disse kvinnene blir sykemeldte og i verste fall ender de opp som uføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss gå bak tallene og se nærmere på de pårørende og hva vi i dag vet om denne gruppen. Både nasjonale og internasjonale studier viser at pårørende til alvorlig syke oftere sliter med angst og depresjoner enn andre uten omsorgsansvar. Spesielt utsatt er mødre med alvorlig syke barn. Tall fra norsk pasientregister viser at ca 49.000 barn får hjelp i psykisk helsevern. Hele 4.000 barn og foreldre står på venteliste. Pårørendestudier innenfor psykisk helse viser at mødrene påtar seg hovedansvar for oppfølging av disse barna. Da forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet i en undersøkelse spurte unge, funksjonshemmede arbeidstakere hvem som er den viktigste personen som gjør at de er i jobb i dag, svarte alle «mamma». Mødrene tar seg fri fra jobb slik at de unge ikke skal falle ut av samfunnet.

Følg oss på Twitter

Helse- og omsorgsdepartementet, der Jonas Gahr Støre har inntatt sjefsstolen, ønsker å øke permisjonsordningene for å unngå at folk sliter seg ut. Huitfeldts medisin er en annen: «Istedenfor å hvile seg med en sykmelding hjemme», anbefaler hun en ny kur for sykemeldte: «folk som har møtt veggen må karre seg på jobb». Vår og andres forskning på trøtthet og slitenhet viser at «å møte veggen» betyr at kroppen ikke lenger fungerer, og en sykmelding kan bidra til nødvendig restitusjon for å komme i arbeid igjen. Staten er helt avhengig av disse kvinnene i framtiden - er ikke arbeidsministeren klar over at Helsedepartementet oppvurderer denne omsorgen som en ressurs? Huitfeldt vil ha bukt med diagnosen «midlertidig psykisk ubalanse», men den handler i stor grad om krysspress mellom omsorgsansvar og fulltidsarbeid.

Omsorg er ikke bare noe man gjør, det krever at man involverer seg følelsesmessig. Dette gjelder både den offentlige og private omsorgen og det er i slike situasjoner det oppstår krysspress. Når sykefraværsforskerne sier at kvinners dobbeltarbeid ikke kan forklare sykefraværet inkluderes ikke det vi kaller for følelsesarbeidet. Grunnen er at dette er et arbeid som foregår hele tiden og ikke kan måles i tall eller med medisinske måleinstrumenter. Det er summen av alle belastningene som setter seg i kroppen som kronisk stress og svakere immunforsvar.

Gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Marianne Inez Lien.
Gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Marianne Inez Lien. Vis mer

I NOUen om Samhandlingsreformen leser vi at staten i fremtiden vil få store utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft i helsesektoren på grunn av en aldrende befolkning. Pårørende som påtar seg omsorg for syke og funksjonshemmede i hjemmet skal avlaste staten og kan få omsorgslønn for dette arbeidet. I 2010 var 82 prosent av mottakerne av omsorgslønn kvinner, og de utgjør over 90 prosent av foreldre som tar ut omsorgslønn for sykt barn. Vi vet fra nasjonale undersøkelser at omsorgsforpliktelser i hjemmet påvirker kvinners deltidsvalg. Ansvar for pleietrengende foreldre kan beskrives som den nye tidsklemma for personer mellom 45 og 65 år. En undersøkelse fra Fafo i 2008 blant Fagforbundets medlemmer viser at fire av ti har erfart sykdom i familien i løpet av det siste året, og over halvparten av medlemmene jobber deltid. Over to av fire medlemmer har brukt egenmelding/sykepengedager for å hjelpe foreldrene. Elleve prosent vil gå av tidlig fordi de har en ektefelle eller samboer som er syk. I følge SSB er halvparten av alle kvinner som mottar pleiepenger for å pleie syke slektninger i livets sluttfase, ansatt i helsesektoren. Fire av ti er villige til å ta inntil ett års permisjon for å pleie syke slektninger om denne ordningen fantes.

Det handler ikke bare om kvinner, men om sosial posisjon og lønn. Helse- og omsorgssektoren er en sektor hvor sykefraværet skal ned og antall fulltidsansatte opp, sier Huitfeldt. Men disse kvinnene kan gå rett inn i pårørenderollen uten opplæring og tilegnelse av ny kompetanse. De er gull verdt for staten i årene som kommer. Vårt råd til Huitfeldt er at hun og Støre tar grep og bestemmer seg for hva de vil. Kravet som stilles til kvinner kommer nå fra to kanter, og Huitfeldt er på full kollisjonskurs med Støre. Skal kvinnene jobbe fulltid i offentlig lønnet omsorg eller skal de jobbe deltid i både privat og offentlig omsorg? For de med lavere utdannelse vil nok familiens krav veie tyngre enn kravet fra arbeidslivet. Skal de først og fremst være en arbeidskraftreserve eller en ulønnet omsorgsreserve? Dette må Huitfeldt og Støre ordne opp i - ikke skyve ansvaret over på allerede slitne kvinner.

Ulla-Britt Lilleaas. Professor, Senter for likestilling ved UiA.
Ulla-Britt Lilleaas. Professor, Senter for likestilling ved UiA. Vis mer