Illustrasjon: FLU HARTBERG
Illustrasjon: FLU HARTBERGVis mer

Mammufanten kommer!

HELGEKOMMENTAREN: Klimautfordringene kan løses. Det er bare fantasien og størrelsen på forskningsmidlene som setter grenser.

Kommentar

Mammufanten er et potensielt dyr. Hvis Harvard-genetikeren George Church og hans team får nok penger og for øvrig frie tøyler, vil de bruke DNA fra mammutfunn i permafrosten til å lage et hybrid-embryo og sette dette inn i livmoren til en asiatisk elefant, som så vil føde en mammufantunge. I tilfelle det ikke lar seg gjøre å finne en intakt celle med alle kromosomene på plass, ser forskerne også på muligheten for å lage et syntetisk kromosom og for å lage en kunstig livmor. Det skal ikke stå på fantasien.

Prosjektet har to mål. Det ene er å redde den asiatiske elefanten. Det andre er å bremse klimaendringene, ved at det hardføre dyret tramper ned snøen sånn at kulda når helt ned til bakken. Dermed unngår man at permafrosten tiner og frigir klimagasser som har vært bundet i jorda.

Jeg håper at dette er veien menneskeheten velger å gå i sin kamp for å innfri halvannengradsmålet fra Paris-konferansen. Hvis det lykkes, vil det ikke bare stanse drastiske klimaforandringer. Forskningsbaserte løsninger på forurensingsproblemer vil også skape en morsommere verden.

Havene er fulle av mikroplast. Tidligere i år ble det funnet en strandet gåsenebbhval på Sotra. Tarmsystemet var tilstoppet av 20 plastposer, og hvalen måtte avlives på stedet. Dette ville ikke skjedd hvis forskerne allerede hadde utviklet en organisme som spiser plastsøppel og satte denne ut i havet. Her kan man se for seg en krysning av geit og hai. Geiten er kjent for å spise hva som helst. Det samme er haien, som i tillegg er kjent for alltid å bevege seg framover og alltid være sulten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En krysning av de to ville bli ekstra søppelsulten og dessuten kunne bruke skjegget til å føle seg fram langs havbunnen. Et sånt dyr kunne for eksempel få navnet heit. Siden en hai kan lukte blod i vannet på mils avstand, vil heita lettere kunne spore opp søppelet dersom man blander noen dråper blod inni all plast. Hvis man dessuten sørger for å gi heita spener, vil den kunne melkes, og heitemelka bli til heitost. Trolig vil det også være kort vei derfra til å kunne skille plasten ut fra det organiske materialet og bruke plasten til å lage emballasje for heitosten.

Om dette lykkes, kan vi fortsette både med å bruke plast og deretter å kaste den i havet. Det vil ikke lenger være forurensing, det vil være å mate heita.

Veitrafikken utgjør i dag et mangfoldig miljøproblem: Klimagasser, Nox, svevestøv og støy. Det er vanskelig å se for seg et enkelt dyr som kan løse alle disse problemene, så her er vi ute etter flere dyr med hver sin funksjon. I denne sammenheng vil jeg ta for meg støvproblemet. Etter det samme prinsippet som ligger bak et innslag av blod i plasten, kan man blande maur inn i bensin og veidekke. Dermed er det små genetiske endringer som skal til for at maurslukere kan settes ut langs hovedfartsårene og suge til seg alt de orker av svevestøv. For at støvslukerne ikke skal forville seg inn i kjørebanen, bør en nok sette opp gjerder eller kanskje innhegninger.

På et mer lokalt nivå har vi alle en utfordring i alminnelig husholdningsavfall. Det er ikke mange generasjoner siden de fleste nordmenn bodde på landet og holdt gris som man matet med skyller. Under andre verdenskrig, som mange fortsatt husker og de fleste voksne menn fortsatt leser bøker om, holdt man villasvin. Det fins ingen grunn til at vi ikke skal optimere gjenbruket og få grisen tilbake, da helt inn på kjøkkenet. Den kan holde til i et skap under vasken.

Kjøkkengrisen vil tilbringe det meste av sitt liv i mørke på en liten flate. Der inne i skapet vil den være lykkelig og velfødd og ikke ha behov for verken øyne eller bein. Når vi ønsker kan vi selvfølgelig slippe den ut og kose med den lille velfødde krabaten. Kjøkkengrisen har også den fordelen at den ikke har bust, men pels, og dermed er egnet for husstander med husdyrallergiske barn.

De av oss som av trosgrunner anser grisen for å være et urent dyr, bør selvfølgelig få tilbudet om et annet og religiøst akseptabelt dyr, som for eksempel sau eller høne.

Med vitenskapens hjelp kan velstående mennesker ha verdens beste samvittighet når de fortsetter med sin nåværende livsstil og sitt nåværende forbruk. Får vi alle disse tiltakene på plass innen 2030, kan vi fremdeles unne oss en New York-langhelg i ny og ne så vel som en høstferie i Thailand. Vi vil gå miljømessig i pluss, og ingenting står i veien for å støtte byggingen av en tredje rullebane på Gardermoen.