PÅ’N IGJEN: Mammutsalget er historien om et varslet salg. Her et vindu under boknedsettelsen i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
PÅ’N IGJEN: Mammutsalget er historien om et varslet salg. Her et vindu under boknedsettelsen i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB ScanpixVis mer

Mammuten har ikke så spisse støttenner som tidligere

Færre bøker - og sjelden å finne store overraskelser.

Kommentar

Katalogen til årets mammutsalg ligger nå ute hos alle bokhandlere som er medlem av Norsk Forleggerforening. 12. februar braker det løs. Litterært interesserte og boksamlere har trolig allerede merket av hvilke bøker de vil sikre seg. Utstyrt med albuforsterkere, leggbeskyttere og hjelm er de forberedt på å stille seg i kø tidlig om morgenen foran nærmeste bokhandel, bakse seg fram i folkehavet straks dørene åpner og brøyte seg vei gjennom bokhaugene for å sikre seg sine favoritter.

Men dette er nok bare bokhandlernes våte drøm. Iveren etter å sikre seg bøker har avtatt siden de gode gamle mammutsalgene eller mammutskredene som de også ble kalt på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Da fantes dessuten begrenset antall eksemplarer av enkelte populære titler. I en reportasje om Mammutsalget i 1974 leser jeg at 280 av de 1226 nedsatte titlene ble solgt ut allerede første dagen. I 1980 ser jeg at antall titler var 1550. I år er utvalget begrenset til 805.

Mange har bestilt på forhånd og har ferdige poser liggende bak disken. Dermed slipper de å slåss om bøkene. I dag er det dessuten mye mer forutsigbart hva som er med på salget enn det var tidligere. Årets katalog er preget av bøker som var godt synlige i bokhøsten for bare halvannet år siden. Bøkene må være utgitt før 31. desember 2016. Det må finnes mer enn 500 eksemplarer av dem og et visst antall titler må være det man kaller bestselgere. Hvert forlag må stille med minst tre titler, men de store forlagene har selvsagt mange flere.

Mammutsalget er etter hvert en årviss begivenhet. Ifølge Norsk Bokhandlerforening har bokskred vært et fenomen helt siden 1885. I 1964 kom navnet mammut inn i bildet. Hvorfor har jeg aldri møtt noen som kan forklare. Muligens signaliserer det tyngde og mengde, kanskje at det dreier seg om noe imponerende fra fortida, altså gode bøker. Meningsmålinger har vist at tre av fire nordmenn vet hva Mammutsalget er.

Denne formen for boksalg tjener to hensikter. For det første selger man bøker, selv om fortjenesten er liten. For det andre blir forlagene kvitt lagre som både er dyre å holde og som må beskattes. Men for en som har kjøpt bøker på en del slike salg, må det sies salgene var bedre før. Ikke bare av nostalgiske årsaker, men fordi utvalget er mye mer forutsigbart enn tidligere. For å bli i mammutmetaforen: Støttennene var både skarpere og mer framtredende enn de er i dag. I fjor hadde ikke dyret tenner i det hele tatt.

Dette har å gjøre med at boklagrene til forlagene blir tappet mye raskere enn før. Overskytende bøker blir makulert relativt kort tid etter utgivelsen. Under tidligere tiders salg dukket overraskelser fra fortida opp i store mengder. Bøker fra 10–15 år tilbake fikk en ny vår. Salgene var mer preget av kuriositeter og sjeldenheter. Slike bøker fins bare unntaksvis på et og annet bortgjemt lager, og det virker ikke som om det er ønskelig at de skal meldes på til salget. Før kunne man gjøre kupp, både økonomisk og åndelig, for å si det slik. I dag er alt mye mer striglet og strømlinjeformet.

Forleggerforeningen bør vurdere hvordan salgene kan gjøre mer interessante, også for dem som allerede har fått bestselgerne fra 2016 til jul. Her er et tips, hentet fra en Norli-annonse i 1966: «Mammutsalget tordner løs mandag, vi har alle bøkene og stort lager. NB! 6 morsomme mammutsykurver loddes ut gratis. Alle kunder – de som ringer, skriver eller kommer innom har sjansen til å vinne!»