GUTTA ER TILBAKE I BYEN: De skotske støypoplegendene The Jesus & Mary Chain engasjerer kun tidvis på sitt nye album, skriver vår anmelder. Foto: Promo.
GUTTA ER TILBAKE I BYEN: De skotske støypoplegendene The Jesus & Mary Chain engasjerer kun tidvis på sitt nye album, skriver vår anmelder. Foto: Promo.Vis mer

Anmeldelse: The Jesus & Mary Chain - «Damage and Joy»

Man blir matlei av The Jesus & Mary Chains første album på 19 år

Intet nytt under skydekket.

ALBUM: «Damage and Joy» er The Jesus & Mary Chains første album på 19 år, men låter som verden har stått stille siden 1987 – året da støypoplegendene ga ut sin andre klassiker, «Darklands».

Damage and Joy

The Jesus & Mary Chain

3 1 6
Plateselskap:

Warner

«Med noen få hederlige unntak, låter «Damage and Joy» traust – og tidvis også gubbete.»
Se alle anmeldelser

Det er ikke et problem i seg selv. Taktikken til skottene var i utgangspunktet tross alt rimelig retro: Ta det beste fra 60-tallets rock n roll – i all hovedsak Phil Spectors beryktede vegg av lyd – og svøpe det i urovekkende støygitarer og enda mer klang.

De sterkeste sporene på «Damage and Joy» – trekløveren «Always Sad», «Song for Secret» og «The Two Us» – benytter seg av dette eviggrønne arsenalet. Særlig «Song for Secret» låter som en forsvunnen godbit fra The Velvet Undergrounds arkiver, vemodig og triumferende på samme tid.

Felles for disse tre er at den snøvlete, nasale stemmen til Jim Reid kontrasteres med kvinnerøster, særlig Isobel Campbell fra Belle & Sebastian. Det er en nødvendig motvekt, som får frem det beste i bandet. Ellers låter «Damage and Joy» traust, og tidvis gubbete.

Gjennomsnittligheten er nemlig gjennomgående. Man hører at håndverket er kurant og kompetent, men musikkens manglende evne til å engasjere etterlater en matlei – ja, til og med utmattet – idet albumet er over.

«Can’t Stop the Rock» proklamerer støypoplegendene avslutningsvis, uvitende om at rocken har gått på tomgang i flere år.