Live-published photos and videos via Shootitlive

Anmeldelse: Okkultokrati - Bylarm 2017

Man får bare lyst til å banne og brøle

Okkultokrati filleristet Bylarm. 

KONSERT: To kjappe spørsmål frøst: 1. Har Okkultokrati den tøffeste basslyden Bylarm noensinne har fått tredd nedover ørene? I alle fall den vi har hørt. 2. Er bandets bassist, den råest i sitt slag rocke-Norge har å by på? Garantert.

Kjølhaling

6 1 6
Hvor:

Bylarm, Vulkan

Tilskuere:

Ca 300

«De er punka, støyende og utemmede, samtidig som de kontrollerte og rett i fjeset på deg - melodiøse og statiske om hverandre.<div><br></div><div><br></div>»
Se alle anmeldelser

Grunnen til dette noe harde fokuset på dette noen ganger forbigåtte instrumentet, er at hele Okkultokratis liv og leven i stor grad hviler på hva mannen med firestrengeren foretar seg på scenen.

Han skubber bandet fremover, stamper i gulvet, hytter med halsen og sender publikum inn i transeaktig stemning med de monotone, men samtidig suggererende basslinjene sine.

Bassisme til side: Det Okkultokrati leverte på sin tilmålte halvtime var intet annet enn total overkjøring fra begynnelse til slutt. Man tror gjerne man har hørt det meste etter å ha tråkket festivaler og konsertsteder opp og ned i mente i flere tiår, men oslogjengen makter å angripe fra vinkler man ikke har forutsett.

De er punka, støyende og utemmede, samtidig som de kontrollerte og rett i fjeset på deg - melodiøse og statiske om hverandre.

Hele seansen er bare en gigantisk energiforløselse som sakte men sikkert bygger seg opp mot et bristepunkt. Egentlig får man bare lyst til å banne og brøle og hytte med neven.

Lys, lyd, koreografi - i den grad du kan kalle det for noe sånt, går opp i en høyere enhet. Bandets steile og nærmest arrogante distanse til publikum gjør dem usårbare for den alltid tilstedeværende Bylarm-apatien.

Okkultokrati kom, så og vant. Arg.