Anmeldelse: Sigrid - Øya 2019

Man kan bli forelsket av mindre

Sigrid tok rollen som vår store kulturelle stolthet på Øya.

Live-published photos and videos via Shootitlive

KONSERT: Det har gått to år siden jeg sist var heldig nok til å få oppleve live-bomben bedre kjent som Sigrid. Allerede da hadde hun for lengst etablert seg som landets nye scenefavoritt, men måtte likevel finne seg i å bli henvist til respektive Kastellscenen på Slottsfjell og Vindfruen på Øya.

Sigrid

5 1 6
Hvor:

Amfiet

Tilskuere:

Rundt 12 000

«Hjemmeseier fra en sjarmerende nervøs superstjerne.»
Se alle anmeldelser

Med nærmere 750 ekstra dager med spilling og artistmessig utvikling – inkludert opptredener på alt fra The Tonight Show til den 80 000 publikum-store festivalen Summertime BallWembley – under beltet, skulle det derfor bare mangle at 22-åringen endelig tildeles Amfiet denne torsdagskvelden.

Det er da også en hyperrutinert entertainer som nå returnerer til et yrende hjemmepublikum fullt av forventninger. Befriende kledd som det motsatte av hva man kanskje forventer seg fra en internasjonale popstjerne i sine mom jeans og svarte Converse.

Hun nærmest eksploderer ut på scenen og starter festen med tittelsporet fra debutalbumet «Sucker Puch», før energien tas helt ned og hovedpersonen får vist fram sin imponerende vokalkraft med «In Vain».

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Men dette er tross alt en Sigrid-konsert, noe som betyr quirky, vrikkende hofter, god stemning og store smil. «Schedules» tar oss tilbake til de gode vibbene hun har sjarmert en hel verden med siden gjennombruddet i 2017, og følges videre opp av «Plot Twist» – den vanskelige oppfølgerlåta som beviste at ålesunderen var alt annet enn et one-hit-wonder.

Hun sjeker flørtent med tunga til første rad, og har raskt store deler av det pratesalige Øya-publikummet i sin hule hånd.

Og der «Sight of You» blir en god, varm omfavnelse når kveldssola sakte, men sikkert gjemmer seg bak trærne i Tøyenparken, er gamechangeren «Don’t Kill My Vibe» fortsatt induksjonen som tar kvelden til sitt første kokepunkt.

I fare for å høres dramatisk ut, er det en merkbar felles stolthet som går over enga når det monumentale anthemet synges i gåsehud-unison allsang. Den er vår «We Are The Champions». Vår «We Will Rock You» – uten harry-faktoren.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Likevel er det evnen til å levere godlåt på godlåt, som de erkesjarmerende høydepunktene «High Five», «Mine Right Now» og den nydelige powerballaden «Dynamite», som må få æren for at popsuksessen Raabe har stablet på plass en karriere som i fjor resulterte i rolige 16 millioner kroner i driftsinntekter.

80-tallsflørten «Never Mine» blir en siste pustepause før hitsinglene «Strangers» og «Don’t Feel Like Crying» gjør det vanskelig for neste artist å følge lista som har blitt lagt fra festivalens store gledesspreder.

Da har hun allerede ytret et ønske om å «wanna be basic» i sin søken etter å gjøre det kompliserte mindre vanskelig på «Basic».

Men som vi jo for lengst har funnet ut, er det ingenting som er hverken konvensjonelt eller kjedelig med denne enestående sjarmerende popstjernen som fortsatt er oppriktig «sykt nervøs» på hjemmeplan. Man kan jo strengt tatt la seg forelske av mindre.