Flu Hartberg
Flu HartbergVis mer

HELGEKOMMENTAREN:

Man kan si mye fint om vestlige demokratier. Særlig når folk stemmer som de skal.

Med vett til å stemme.

Kommentar

Mye har blitt sagt i kjølvannet av Trump og Brexit og langtfra alt har vært like dumt som det to filosofer har sagt i sommer.

Ifølge Kristian Skagen Ekeli, professor i Stavanger, og Espen Gamlund, førsteamanuens i Bergen, ville demokratiene «både i USA og resten av verden» fungert mye bedre dersom «uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere» avstår fra å stemme. Sagt på en enklere måte: Duster burde la være å stemme. Hvis ikke er du like ille som folk som forplanter seg uten «den kunnskap som er nødvendig for å ta vare på barnet».

Nå er det ikke helt klart hva filosofene mener er tilstrekkelig kunnskap for å få barn. Om det holder å vite at babyer skal ha mat, drikke, luft og passe med varme. Eller om de tenker at barn har behov som finner seg høyere opp i behovspyramiden. I så fall er sjansen stor for at mange av verdens fattige ender opp i kategorien «umoralske svin». På samme måte er filosofene passe diffuse når de skal forklare hva de anser som tilstrekkelig «politisk kompetanse».

Selv om man leser den lange kronikken både en og tre ganger, er det ikke lett å bli klok på hva filosofene egentlig mener. Enten er det så banalt at man knapt kan være uenig, enten man er belest eller ikke: «Man har juridisk rett til, men ikke plikt til, å stemme». Med andre ord: Hvis man kan så lite om politikk at man ikke en gang vet at det er valg, så bør man la være å stemme. Eller så er det de sier så autoritært at de ikke vil vedkjenne seg det, når de opplagte oppfølgingsspørsmålene kommer. Som for eksempel om hvem som er kompetente nok til å vurdere hva det vil si å være politisk kompetent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde filosofene nøyd seg med disse tankeøvelsene om plikt og rett til å vite litt om samfunnet, kunne man ha ledd litt for seg selv og dratt noen folkelige vitser om folk som studerer så mye at det bare blir rør. Men det virkelig oppsiktsvekkende i kronikken kommer egentlig når det nærmer seg slutten. Der advarer de om alt som går galt «dersom politikere forsøker å oppfylle inkompetente velgeres dumme, uansvarlige og irrasjonelle ønsker» – med å vise til historiens gang: «Som historien har vist, kan dette lede til unødvendige kriger som koster tusenvis av uskyldige menneskeliv, alvorlige miljøødeleggelser, økonomiske kriser og krenkelser av politiske og sivile rettigheter».

Dette kan vanskelig forstås annerledes enn at hvis man nå bare overtaler de ”dumme, uansvarlige og irrasjonelle” blant oss til å gjøre noe annet ved stortingsvalget enn å stemme, vil politikerne skape paradis på jord.

Dette er, på så veldig mange måter, et oppsiktsvekkende resonnement. Tanken om at politikere gjør dumme ting fordi velgerne er enda dummere enn dem selv – og at de i tillegg er i stand til å overskue konsekvensene av beslutningene sine – vitner om en høyere tillit til politikeres evner enn jeg kan huske å ha lest voksne mennesker uttrykke noe annet sted. Men det er klart, det er mange språk jeg ikke behersker. Nord-koreansk for eksempel.

Nå sier ikke filosofene noe om hvor mange av oss de anser som moralsk berettiget til å kunne stemme ved valget. Men siden de tenker det er viktig å løfte debatten nå, i forkant av valget, må vi anta at de er misfornøyde med dagens tilstand. Ved sist stortingsvalg satt 22 prosent av oss hjemme. Hadde jeg vært filosof ville jeg kanskje anslått andelen som burde ha idioterklært seg selv, til å være sånn ganske nøyaktig 53 prosent – altså de som stemte på dagens regjering og støttepartier – i tillegg til de 22 prosentene som allerede hadde inntatt sofaen. I så fall får man et fint tall på rundt 25 prosent av befolkningen som stemmer ved valg.

Da får det heller være at andre ville ha kalt det helt andre ting. Noen ville sikkert ha kalt det «et dysfunksjonelt styresett», «elitestyre» eller til og med et slags «tankedikatur», og ment at slike styreformer verken har legitimitet eller mandat til å styre på vegne av flertallet. Noen ville til og med stilt spørsmålet om det egentlig er et demokrati, hvis det er sånn at man skal stille intellektuelle betingelser ved bruk av stemmeretten. Eller om det er en variant av det man tidligere har ment om mennesker uten eiendom, mannlig kjønnsorgan eller hvit hud.

Hvis det er noen likheter mellom å stemme ved valg og få barn, så er det at det finnes mange måter å skride til verks på. Der noen satser på hjemmesnekret vett og forstand, vil andre lese hyllemetere av bøker, google seg fram til siste forskningsnytt og opprette sparekonto fra fødselen av. Det underlige er at det kan bli bra foreldre og fine unger av begge varianter. Omtrent på samme måte som det finnes folk med sterke politiske instinkter, selv om de ikke har lest et eneste partiprogram.