Advarsel: Personlig kan jeg ikke skjønne annet enn at hvis Johaugs forklaring legges til grunn, fremstår en advarsel som en tilstrekkelig og adekvat reaksjon, skriver Cato Schiøtz. Foto: Matthias Schrader / AP Photo / NTB scanpix
Advarsel: Personlig kan jeg ikke skjønne annet enn at hvis Johaugs forklaring legges til grunn, fremstår en advarsel som en tilstrekkelig og adekvat reaksjon, skriver Cato Schiøtz. Foto: Matthias Schrader / AP Photo / NTB scanpixVis mer

Debatt: Johaug-saken

Man må ikke være så opptatt av å bekjempe doping at det utarter seg til ren fundamentalisme

Therese Johaug har i dag helt andre ting å tenke på enn erstatningsansvar og penger. Det er Skiforbundets lege som har forårsaket den ulykke vi står overfor.

Meninger

Som tidligere medlem og leder for Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg i flere år har jeg med stigende forbauselse og bekymring fulgt utviklingen i Therese Johaug-saken.

Cato Schiøtz, partner i Advokatfirmaet Schjødt AS.
Cato Schiøtz, partner i Advokatfirmaet Schjødt AS. Vis mer

Formodentlig er det i teorien enighet om følgende: Også toppidrettsutøvere har krav på rettssikkerhet. De har krav på at det er et rimelig forhold mellom det gale som eventuelt er gjort og reaksjonens størrelse. Også toppidrettsutøvere har krav på at det ikke avsies noen forhåndsdom.

Om dette er en realitet, fremstår i dag som meget usikkert.

Når det gjelder doping har idrettsutøverne langt på vei et objektiv ansvar for ikke å innta forbudte stoffer. Slik må det være. Ellers vil reglene kunne bli uthult og ikke ha den effekt som er ønskelig. Johaug har avlagt en positiv prøve. Og da er det neppe grunnlag for en blank frifinnelse.

Spørsmålet i Johaug-saken er derfor et spørsmål om straffeutmåling, hvor reaksjonene spenner fra advarsel til flere års utestengelse.

Utredning av faktum og bevisbedømmelse er selvsagt det helt sentrale.

Det springende punkt er om det positive funnet kan være et resultat av en (grovt) uaktsom medisinsk feilbehandling, eller om det er grunnlag for å tro at det foreligger et maskert dopingopplegg – slik det insinueres særlig i utenlandsk presse – hvor de involverte prøver å bortforklare funnene.

Med de opplysninger som har fremkommet i media synes det i dag å være meget gode grunner for å legge Therese Johaugs og den aktuelle leges forklaring til grunn. Her er det av stor betydning om mengden av påviste forbudte stoffer kan forklares ved bruk av den omtvistede salve.

Et sentralt punkt ved valg av reaksjon er utøverens skyld. Hvis – og jeg gjentar hvis – Johaugs og legens forklaringer legges til grunn med hensyn til faktum er situasjonen som følger:

1. Den aktuelle salve er kjøpt og gitt av Norges Skiforbunds sjefslege på grunnlag av en alvorlig betennelse.

2. Salven ble kjøpt og overlevert av den samme legen, som er særdeles erfaren og kvalifisert med hensyn til doping og merking av dopingmedikamenter.

Disse to forhold burde i seg selv normalt medføre at utøveren har et meget beskjedent ansvar for det som skjedde. Men det er mer: Johaug spurte – til overmål – om at alt var ok, og fikk et bekreftende svar.

Det forhold at hun i tillegg ikke studerte selve pakningen fremstår i denne sammenheng som rimelig marginalt ved en skyldvurdering. Man må kunne legge til grunn at legen har sjekket både innhold og pakning ved kjøp, og at man kan uten videre stole på hans oppfølgende bekreftelse på at alt er i orden.

Men det er enda mer: Hvis – og jeg gjentar igjen hvis – de to forklaringene kan legges til grunn er situasjonen:

1. At vi står overfor et rent engangstilfelle, hvor man bare bruker én tube noen dager.

2. At dette skjer utenfor sesong.

3. At dosen av det forbudte stoffet er lav.

4. At dosen derfor neppe er særlig prestasjonsfremmende – aller minst på lengre sikt når sesongen begynner.

5. At Therese Johaug opplyste selv om medikamentbruket ved kontrollen.

De formildende omstendigheter står således nærmest i kø. Når ansvaret langt på vei er objektivt og de formildende omstendigheter er mange, er det viktig at den laveste delen av straffeutmålingsskalaen kommer til anvendelse.

Personlig kan jeg ikke skjønne annet enn at hvis Johaugs forklaring legges til grunn, fremstår en advarsel som en tilstrekkelig og adekvat reaksjon i forhold til det hun har gjort. Therese Johaug er i dag suspendert i to måneder.

En eventuell utestengelse utover disse to månedene fremstår derfor som en overreaksjon sakens alvor tatt i betraktning: Man må i denne saken forvente at de som skal ta stilling til utmålingen utviser et fornuftig og edruelig skjønn i en sak som i en større dopingsammenheng fremstår som en bagatell.

Man må – kort og godt – ikke være så opptatt av å bekjempe doping at det utarter seg til ren fundamentalisme, og at man i praksis ofrer enkeltpersoner på alteret til den gode hensikt og det aktverdige formål.

Norsk presse har ikke i denne saken utvist tilstrekkelige presseetisk aktsomhet. Saken er slått opp som: «Therese Johaug tatt i dopingkontroll».

En saklig og edruelig tilnærming ville vært: «Har uaktsom feilmedisinering av Therese Johaug medført et positivt resultat»? Bruken av konstaterende overskrifter uten reservasjoner er ikke i overensstemmelse med god presseskikk.

Vi kan bare konstatere at utenlandske kommentatorer og noen av Therese Johaugs utenlandske kollegaer gir uttrykk for en betydelig grad av skadefryd. Man nærmest godter seg og ønsker Johaugs hode på et fat i form av å kreve lang utestengelse.

Man må jo undres over denne holdningen. Kanskje er den først og fremst et resultat av en skadefryd som delvis kan skyldes vår etter hvert ekle norske selvgodhet og en media-hausset slitsom nasjonalisme?

Et avsluttende forhold: Therese Johaug har blitt påført et betydelig økonomisk tap som følge av en klart uaktsom sjefslege.

Therese Johaug har i dag helt andre ting å tenke på enn erstatningsansvar og penger. Det har imidlertid en betydelig verdi at den behandlende legen står frem og understreker at han også tar det økonomiske ansvaret for sin handling og at Norges Skiforbund gjør det samme. Det er forbundets lege som har forårsaket den ulykke – for ikke si tragedie – som vi står overfor.

Hvorvidt Skiforbundet strengt juridisk er erstatningsansvarlig etter våre regler om arbeidsgiveransvar, vet jeg ikke. Forbundet fremstår imidlertid som den reelle arbeidsgiver, og forbundet bør derfor gjøre det helt klart at de vil holde Johaug skadesløs for sjeflegens klare uaktsomhet. Det ble gjort i forhold til Martin Johnsrud Sundby – og er en selvfølge også i forhold til Johaug.

Bare ved en slik tilkjennegivelse får man plassert ansvaret der det bør ligge.

Les mer om Therese Johaug-saken her.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook