Man sier alt var bedre før. Det var ikke Grunnloven

Hurra for deg!

GRUNNLOVEN VAR IKKE FOR ALLE: Den angikk egentlig ikke kvinner, skriver Jette F. Christensen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
GRUNNLOVEN VAR IKKE FOR ALLE: Den angikk egentlig ikke kvinner, skriver Jette F. Christensen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
Meninger

I 1814 var ikke Grunnloven egentlig folkets lov. Den ga politiske rettigheter til en nokså liten gruppe menn i samfunnet, som eide jord eller gård og grunn penger. Den var på et språk få forsto og enda færre kunne lese.

Den angikk egentlig ikke kvinner, ikke barn, ikke de som trengte hjelp for å klare seg. Samtidig var folkesuverenitetsprisippet og beskrivelse av visjoner om likhet og ikke minst fravær av adelskap med på å gjøre grunnloven radikal i sin tid.

Paragraf 2 er et godt eksempel på hvor langt Norge har kommet på 205 år. Før handlet den om hvem som ikke måtte tåles og hvem som ikke var velkommen. Jesitter var en uting og jøder var « fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget» (i tilfelle noen skulle lure).

I dag heter det i samme paragraf «Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

Det sier noe om Norge, hvordan vi ser på hverandre, hva vi står for og hva vi er.

I år er det fem år siden vi bestemte oss for at Grunnloven skulle få sin egen menneskerettighetskatalog. Det gjorde vi fordi vi skjønte at et demokrati som ikke sikrer deltakelse fra alle er ikke et demokrati.

Menneskerettighetene som ble foreslått inn i Grunnloven er nødvendige for at de rettighetene som var der fra før skulle virke etter hensikt, for alle.

Hvordan kan man for eksempel nyte ytringsfriheten om man ikke kan skrive eller forstå det som blir skrevet?

Hvordan kan man delta på lik linje i valg om man ikke har mulighet til å lese partiprogrammer?

Hvis en bygd om 100 år bare har privatskoler og de går konkurs, hvem har ansvaret for at de barna skal få en utdanning?

Svaret for fremtiden skal være det samme som i dag; de som har ansvaret er oss, i fellesskap. Hvem ellers?

Grunnlovsendringene setter ikke grenser for politikk, men de setter grenser for politikere som ikke vil bruke makt, men misbruke den.

Om ikke alle kan delta i demokratiet, finnes det ikke.

For å sikre det for fremtiden trenger vi en rettsstat med sosialt ansvar.

17.mai har lenge blitt sett på som barnas dag. I år kan vi for femte gang endelig feire den med rette.

Så kan man si at Grunnlovfesting av barns rettigheter kan gjøre det vanskeligere å overse dem. I så fall er det en bra ting.

En stat som ikke tar et særlig ansvar for sine barn, tar ikke ansvar for sin fremtid. Det kan forkorte dens levetid betraktelig.

Det er en villfarelse at Grunnloven er noe historisk.

Det er brukskunst.

Endringene var nødvendige for å justere Grunnloven til å bli det den er ment som og har utviklet seg til gjennom tidende; et juridisk, politisk og symbolsk samlende dokument som verner borgerne mot overgrep, sikrer dem frihet og trygghet nå og i fremtiden, og som inneholder hovedtrekkene i vår statsskikk.

Europa viser oss hvor viktig det er å nettopp gjøre det. I land etter land bruker politikere posisjonen sin folk har gitt dem gjennom demokrati på å bygge det ned og frata folk rettigheter. Å bruke grunnloven som virkemiddel for å stupe opposisjon er den verste måten å svike demokratiet og egen innbyggere på.

Grunnloven skal være en kontrakt mellom folk, over makt. Den er en generasjonskontrakt som gir trygghet i at uansett hva som skjer, så er det noen ting politikere ikke kan prioritere seg bort fra.

Fremtidens politikere er frie til å gjøre like dumme eller kloke budsjettdisponeringer som i dag, men det er noen ting som skal ligge fast. Ikke for å overlate politikken til jurister, men for å gi et vern mot politikere som bruker politikk mot sin egen befolkning, ikke for.

For femte året er de små endelig en nasjon de med. Grunnloven, din og min lov, er skrevet på begge målføre. Den handler om hvordan vi kan få flest mulig til å delta, ikke hvem vi skal stenge ute.

Det er det vi feirer i dag.

Gratulerer med Grunnlovsdagen. Den er din.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.