I USA kan du fortsatt bli sparket i ulike stater på grunn av seksuell legning. Vi lever i et liberalt samfunn. Jeg vil gå så langt som å påstå at Norge er et av de mest aksepterende landene når det kommer til homofili. Det er to år siden vi fikk lov til å gifte oss i kirken. Forbudet mot homofili ble fjernet i 1972, og det var ikke lenger en sykdom i 1982.
Betyr det at vi har kommet langt nok?
Noen vil si at vi lever i synd. Det er mulig det, men skal en sitere bibelen er ingen synd større enn en annen. Vi kan kanskje være enige om at det mennesket som aldri har syndet, heller aldri har levd. Når bare Gud kan dømme og kjærligheten er størst av alt, er jeg villig til å ta mine sjanser, for kjærligheten.
Farmen-paret flytter sammen
Vårt mål er ikke å komme med en epidemi inn i landet og smitte hvert eneste menneske med våre såkalte homoseksuelle preferanser. Vårt mål er å gi en hjelpende hånd til de som lever i «det helvetes skapet».
Jeg vil si som Ellen DeGeneres; «Jeg vokste opp med bare heterofile personer rundt meg, det gjorde meg ikke heterofil».
Det er ikke til å legge skjul på at vi lever i et heteronormativt samfunn, slik kommer det til å fortsette å være, det er ikke det vi ønsker å forandre. Normalen vil for evig være heterofil, likevel vil vi sprenge skapet for å gjøre livene til folk bedre og utfordre frykten for det ukjente ved å øke kjennskap, og skape aksept til homofili på tvers av samfunnet.
I et samfunn der perfeksjonismen og «flink pike»-ideologien lever på sitt sterkeste, der vi alle strever for å være bra nok, er homofili ofte en tung bør å bære for mange. Mennesker er flokkdyr og vi har behov for å passe inn, bli akseptert og være sann med oss selv for å være lykkelig.
Nå har de kjøpt leilighet sammen
For det er veldig mye jeg ikke veit, men ensomheten, sårbarheten, skammen og frykten som er tilknyttet skapet, den kjenner jeg altfor godt.
Å være med på Farmen var en gjennomtenkt affære, vi visste vi ville være en flyvende tallerken der folk med børsa ivrig sikter for å treffe med de sårende kommentarene. Mange treffer, men heldigvis er det norske land fullt av sykepleiere som står med plaster, og er klare for å rense såret.
Meldingene i innboksen hagler inn fra mennesker som har levd på en løgn hele sitt liv. De har giftet seg med det motsatte kjønn for å passe inn i rammene som samfunnet har skapt. Du hadde blitt overrasket over alle de såre, triste historiene en blir kjent med, om mennesker som aldri har fått være tro mot seg selv. Tatt seg til takke med samfunnets rammer. «Mannen er skapt for kvinnen».
De yngre i samfunnet lever i en litt friere ramme i dag, men rammen kommer ikke uten utfordringer. Flere ungdommer, og unge voksne, forteller historier om hvordan foreldrene ikke aksepterer det, hvordan de sier fra seg sine barn og peker på at dette bare er en epoke, sender de til psykolog for å helbrede de. Eller tenker det bare er litt utforskning, der de har lite eller ingen interesse av å møte sine barns utkårede. For barnet oppfører seg ikke som en homofil.
Vi skal ikke skamme oss
Hvordan oppfører egentlig et homoseksuelt menneske seg? Noen av oss gjør oss synlige på gata med å adoptere stil og atferd fra det motsatte kjønn for å understreke vår seksualitet. Har du tenkt på dem du ikke ser? Vi som bare blander oss inn i mengden. Det er like mange av oss, om ikke flere. Den homoseksuelle stereotypen eksisterer, men den eksiterer ikke.
Vi mennesker er redde for å miste vennene våre. Redde for å bli fortalt at vi er ekle, unormale og ikke passer inn. For nettopp så sterk er frykten for avvisning at vi er villige til å ofre oss selv for å ikke bli avvist av andre.
For deg som leser denne teksten med kritiske øyne: Jeg aksepterer frykten din for det ukjente, det er den jeg vil utfordre. Hvordan hadde det vært for deg å leve på en løgn? Hvordan hadde det vært for deg å ikke være akseptert av samfunnet? Late som du er noe du ikke er, for å passe inn i samfunnets rammer?
Og til deg som føler deg alene, fanget i skapet sammen med angsten og skammen, vil jeg at du skal ta med deg disse ordene:
Homohatet trenger ikke næring fra Norge
Du er ikke alene om disse følelsene, snakk med noen. De som er glad i deg aksepterer deg for den du er, noen ganger trenger de tid på å ta det inn. Det er greit. De som virkelig betyr noe for deg, vil være der for deg! De vil akseptere deg uansett, dersom de virkelig er en verdi for deg i ditt liv.
Mot er ikke å utføre en handling uten frykt, mot er å kjenne på frykten og gjennomføre det likevel. Jeg kjenner på frykt hele tiden, det er menneskelig. Jeg kjenner på frykten når jeg publiserer denne artikkelen. Det er lov å være menneske.
Til slutt et dikt av presten og visesangeren Hans Olav Mørk:
Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.
Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?
Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil –
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!
