KABARET:  Festmaten fra 70-tallet som deler folket. Godt eller ekkelt? Og hva er egentlig aspik?  Foto: Mette Møller / Dagbladet
KABARET: Festmaten fra 70-tallet som deler folket. Godt eller ekkelt? Og hva er egentlig aspik? Foto: Mette Møller / DagbladetVis mer

Man tager noe skikkelig ekkelt...

Vet folk virkelig ikke hva de spiser?

Meninger

Det skjer innimellom, i facebookfeeden min. Et bilde av lekkert godteri, av typen vingummi, ved siden av et annet bilde av en skikkelig ekkel hengende dyreskrott. Visste du at godteri var laget av dyrebein?

En sjokket og vantro diskusjon følger over temaet «æsj» og «skal aldri spise gelegodteri igjen». Som er fullstendig lov. At det er ekkelt å spise visse ting er en like god grunn til kostholdsendringer som noe annet. Men det slår meg med ett at det finnes voksne folk der ute i landet som ikke vet hva gelatin er. Det er en ting å være skeptisk til rare e-stoffer. Folk i hvite frakker er unektelig litt skumle selv om vi husker nok fra naturfag til å vite at ordet «kjemikalier» ikke betyr «farlig». Men oldemora di visste altså hvordan aspik ble til.

Denne kunnskapsmangelen vil by på problemer dersom samfunnet bryter sammen og vi ender i en Mad Max-aktig tilstand. Det vil bli en akutt mangel på rekecabaret, blant annet. Så, i folkeopplysningens navn, her er oppskriften på «Stiv gele. Kalvebeen» (Hanna Winsnes, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen, 1845):

«Efterat Benene ere skoldede, maae de staae nogle Dage i koldt Vand, der daglig ombyttes, for at alt blodigt kan trækkes ud, og de kunne blive ret hvide. Benene ere meest geleeagtige, naar Kalven ikke er over en Maaned gammel. De sættes paa Ilden i en fortinnet Kobberpande eller emailleret Gryde med 3 1/2 Pot Vand, og koger jevnt, men ikke stærkt i henved 3 Timer.»

Kalvebenene kan kokes både to og tre ganger, og geleen kan tørkes (i et varmt rom med god lufting) og vil da vare i flere år. Vel bekomme.