MILJØBEVISSTE FORBRUKERE: Studier fra England har vist at folk som regner seg selv som miljøbevisste forbrukere slipper ut mer CO₂ enn de som ikke gjør det. Det høres rart ut, men forklaringen er enkel, skriver artikkelforfatter.. Foto: bibiphoto / Shutterstock / NTB Scanpix
MILJØBEVISSTE FORBRUKERE: Studier fra England har vist at folk som regner seg selv som miljøbevisste forbrukere slipper ut mer CO₂ enn de som ikke gjør det. Det høres rart ut, men forklaringen er enkel, skriver artikkelforfatter.. Foto: bibiphoto / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Klima:

Man trenger ikke å være klimaskeptiker for å bidra til krisen. Det holder å oppføre seg som en

Hvor godt er det ikke å være ett hundre prosent sikker på at klimaendringene er menneskeskapte?

Meninger

Det er noe underlig provoserende ved klimaskeptikere. Teorier om hvordan klimaendringene bare er naturlige solvariasjoner, oppfordringer om å nyte rekordsommeren eller historier om hvor varm Grønland var i vikingetiden er uttrykk for en lettvint og skråsikker uvitenhet som kan skremme vannet av en. Det er derfor det så tilfredsstillende å høre når klimaskeptikere får passene sine påskrevet.

Jostein Henriksen
Jostein Henriksen Vis mer

Videoen fra Arendalsuka, der Kåre Willoch påpeker at man tar ut brannforsikring på huset på tross av at man ikke tror huset vil brenne, har i skrivende stund over én million visninger på Facebook. Klar beskjed til klimaskeptikerne, lyder overskriften.

Den er delt over femten tusen ganger. Willoch på ballen igjen. Videoen er tidstypisk. Med rettferdig harme og et snev av skadefryd deler vi stadig oftere memes, videosnutter og vitsetegninger der klimaskeptikere framstilles som primitive, som dumme, som rednecks, som struts med hodet i sanden, som religiøse fanatikere eller grådige kapitalister.

Selv om angrepene sikkert kan sies å være berettigede, risikerer de å dekke over noen grunnleggende sammenhenger. For er det virkelig klimaskeptikere som har skylden for klimaendringene? Er problemet vårt folk som ikke skjønner at man burde kjøpe brannforsikring? Er det folk som Per-Willy Amundsen og Carl I. Hagen som står mellom oss og en grønn, bærekraftig framtid?

Ifølge en undersøkelse Norstat nylig utførte på vegne av NRK, er bare 18 prosent av nordmenn skeptiske til menneskeskapte klimaendringer. Likevel er nordmenns CO₂-avtrykk godt over det europeiske gjennomsnittet, og det på tross av at elektrisiteten vår er fornybar.

Vi flyr dobbelt så mye som svenskene og fire ganger så mye som gjennomsnittseuropeeren. Det private forbruket vårt har mer enn doblet seg siden 1983 og er i dag det høyeste i hele Europa, inklusive styrtrike Luxemburg. Vi troner ensomme på toppen av den europeiske oppussingsstatistikken og kjøttforbruket vårt øker med rekordfart.

Tallene illustrerer et viktig poeng: Man trenger ikke å være klimaskeptiker for å bidra til klimakrisen. Man trenger bare oppføre seg som en.

Studier fra England har vist at folk som regner seg selv som miljøbevisste forbrukere slipper ut mer CO₂ enn de som ikke gjør det. Det høres rart ut, men forklaringen er enkel. Miljøbevissthet henger sammen med velstand, velstand henger sammen med forbruk og forbruk henger sammen med utslipp. Grepene som blir tatt av selverklært miljøbevisste forbrukere (kildesortering, elbil osv.) er ikke i nærheten av å veie opp for forbruket deres.

Man kunne kanskje tenke seg at holdninger, selv om de ikke fører til personlige karbonkutt, vil omsettes i miljøvennlig politikk. Men det er lite som tyder på det, i alle fall i Norge. Siden 1990, har Storbritannia redusert CO₂-utslippene sine med 53 prosent, Danmark med 45 prosent, Tyskland med 31 prosent og Sverige med 27 prosent. I Norge har CO₂-utslippene økt med 24 prosent i den samme perioden.

De to store regjeringsblokkene har mislyktes i hvert eneste klimamål de har satt seg siden 1989. Historien om norske klimamål er en boulevard of broken dreams. Den sittende regjeringa lover klimagasskutt på 40 prosent sammenliknet med 1990 innen 2030, selv om vi ikke er i nærheten av å nå målene vi satte oss for 2020.

Erna er eliteserietreneren som kommer på tiendeplass etter å ha lovet gull, men ber om fornyet tillit fordi hun er overbevist om at hun kan lede laget til Champions League-finale. Etter beviselig elendige resultater skulle man kanskje tro at miljøbevisste nordmenn ville søke til miljøpartiene (helhetlig politikk eller ikke), men miljøpartiene fikk en samlet oppslutning på knappe 13 prosent ved forrige valg. Det er færre miljøvelgere enn det er klimaskeptikere.

Vissheten om menneskeskapte klimaendringer får oss til å tordne over utenlandske politikere, men av en eller annen grunn lar vi våre egne slippe billig unna.

Vi fordømmer faktaresistente amerikanske republikanere, men synes det er greit når regjeringen overser fagfolk i Miljødirektoratet som går imot videre oljeutvinning eller som sier at 24. konsesjonsrunde ikke bør utlyses.

Vi himler med øynene når Trump trekker USA ut av Parisavtalen, men lukker ørene når forskere i Cicero påpeker at tiltak fra norske politikere på langt nær er nok til å leve opp til den samme avtalen.

Når alt kommer til alt ser det ikke ut til at det er så mye som skiller oss fra klimaskeptikerne. Spørsmålet blir dermed: Hvorfor er vi så sinte på dem? Hvorfor blir vi så opprørte når Per-Willy Amundsen sier at klimaendringer er et resultat av naturlige solvariasjoner?

Hvorfor trykker aviser saker der du får vite hvordan du skal krangle med familiens klimaskeptiker i juleselskapet? Hvorfor puster vi letter ut når Kåre Willoch hudfletter dem under Arendalsuka?

Svaret er at fiender er nyttige. Ikke bare fostrer de samhold og fellesskapsfølelse, men de forteller oss dypest sett noe om hvem vi er. Hvis klimaskeptikere ikke bryr seg om miljøet, betyr det at vi gjør det.

Hvis de ødelegger planeten, betyr det at vi ikke gjør det. Klimaskeptikere gjør at du kan ligge på en strand et par tusen kilo CO₂ unna Norge og planlegge morgendagens handletur med god samvittighet. De gjør at du kan fortsette som før og samtidig akke deg over at jorda raser rundt oss.

Hvor godt er det ikke, å være ett hundre prosent sikker på at klimaendringene er menneskeskapte?